Eyvind Mehle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Eivind Mehle»)
Eyvind Mehle
Født13. sep. 1895[1]Rediger på Wikidata
Stavanger[1]
Død15. juli 1945Rediger på Wikidata (49 år)
BeskjeftigelseJournalist Rediger på Wikidata
EktefelleMildred Mehle
PartiNasjonal Samling (19331944)
NasjonalitetNorge

Eyvind Mehle (født 13. september 1895 i Stavanger, død 15. juli 1945 i Sverige) var en norsk journalist, dramatiker, kringkastingsmann, nazikolloboratør og NS-ideolog. Han var døpt Eyvind Mæhle, men endret etternavnet i 1930. Fra september 1940 til desember 1943 var han programdirektør i Norsk rikskringkasting (NRK). En periode var han NRKS øverste sjef.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

«Riksprogramsjef Mehle» (1895–1945, til venstre) sammen med Nasjonal Samlings kulturminister Gulbrand Lunde (1901–1942, i midten). Mehle var nasjonalsosialist og NRK-mann under andre verdenskrig i Norge.
Minister Lunde (i uniform foran) gjør «gammel norsk hilsen» på Vår Frelsers gravlund i Oslo under markeringen av komponisten Rikard Nordraaks hundreårsdag sommeren 1942. Like bak og til høyre for Lunde i bildet står Eyvind Mehle. Ved siden av ham sees forfatteren Finn Halvorsen og Oslos NS-ordfører Fritz Jenssen.

Han var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.[2]Eyvind Mehle ble ansatt i Kringkastingsselskapet A/S i 1925.[3] Én av hans spesialiteter var halvtimelange foredrag i form av reiseskildringer.[4] Mehle ble medlem av Nasjonal Samling i 1933 og virket som partiets pressetalsmann i noen år.[3]

9. april 1940 invaderte det nazistiske Tyskland Norge og en tysk okkupasjon fulgte. 28. september 1940 ble han utnevnt til direktør for verbalsendingene i NRK.[3] Som én av to programdirektører (den andre var Edvard Sylou-Kreutz) ble Mehle betraktet som etterfølgeren til førkrigstidens riksprogramsjef Olav Midttun, til tross for at han var underordnet riksfullmektig Wilhelm Frimann Koren Christie.[5]

Kommandolinjen fungerte ikke godt. Selv om det var en viss rivalisering mellom Mehle og Sylou-Kreutz,[6] var den sterkeste rivaliseringen mellom Mehle og Christie. I starten måtte Mehle gi Christie tiltredelsestalen, fordi han hadde begrenset kjennskap til NRK. I en bredere sammenheng var Mehle en germanofil Hitler-tilhenger, mens Christie var en norsk-nasjonalistisk Quisling-tilhenger. I tillegg vakte Christies frimureri harme. Mehle intrigerte ved å sette Christie opp mot Abteilung Rundfunk i Reichskommissariat Norwegens avdeling for folkeopplysning og propaganda. Han behandlet også sine underordnede dårlig og truet de ansatte både med pistol og represalier fra sine venner i det tyske militæret. Mehle viste tegn på paranoia og generell mental ustabilitet.[6]

Våren 1941 ble Mehle fører for NS-partigruppen ved NRK.[6] Etter en stund førte Mehles personlige antagonisme ham til å søke en annen stilling. Mehle ble utnevnt til professor i pressevitenskap ved det nazistyrte Universitetet i Oslo i 1944, men undervisningen var stengt fra november året før.[3] 1. juli 1944 skrev han brev til Quisling og meldte seg ut av partiet.

Rundt slutten av den andre verdenskrig, i mai 1945, flyktet Mehle til Sverige der han etter hvert ble internert i Helsingmo leir. 15. juli samme år druknet han der.[3]

I 1995 laget Magne Lindholm radiodokumentaren Quislings herold om Mehle.[7]

Bøker og hefter[rediger | rediger kilde]

Hørespill[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Historisk befolkningsregister, verkets språk bokmål, Historisk befolkningsregister ID pf01036615050533, besøkt 17. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stavanger Aftenblad: "Åjo, det var tider det ---", 24. juni 1961 s.8.
  3. ^ a b c d e Dahl, Hans Fredrik: Eyvind Mehle[død lenke] i Norsk Krigsleksikon 1940-45
  4. ^ Dahl Hans Fredrik (1991): NRK i fred og krig. Kringkastingen i Norge 1920-1945, Oslo: Universitetsforlaget, s. 35 ISBN 82-00-02785-6
  5. ^ Dahl, 1991: s. 203
  6. ^ a b c Dahl, 1991: s. 205
  7. ^ Om radiodokumentaren Quislings herold
  8. ^ Mehle, Eyvind (1922). Mennesker og metoder i Moskva. Kristiania: Gyldendal. 
  9. ^ Mehle, Eyvind (1930). Korset fra pem: skuespill i tre akter. Oslo: Gyldendal. 
  10. ^ Den Nye tid. Oslo: (J.M. Stenersen). 1941. 
  11. ^ Mehle, Eyvind (1942). Et folk finner sin fører. Oslo: Blix. 
  12. ^ Mehle, Eyvind (1944). Olavstanken fra Stiklestad til Stiklestad. Oslo: Centralforl. 
  13. ^ [https://archive.org/details/Olavstanken Olavstanken fra Stiklestad til Stiklestad (nedlastbar)
  14. ^ Skiljemerka mellom folk. Noregs forskingsråd. 1993. s. 60. ISBN 8212001156. 
  15. ^ Et folk finner sin fører. En radioberetning om Vidkun Quisling og hans kamp. Av Eyvind Mehle (1:2). NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1942-03-29. 
  16. ^ Et folk finner sin fører. En radioberetning om Vidkun Quisling og hans kamp. Av Eyvind Mehle (2:2). NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1942-03-29. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]