Eyvind Mehle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Eyvind Mehle (født 1895 i Stavanger, død 15. juli 1945 i Sverige) var en norsk journalist, dramatiker, kringkastingsmann, mediaprofessor, nazikolloboratør og NS-ideolog. Han var døpt Eyvind Mæhle, men endret etternavnet i 1930. Fra september 1940 til desember 1943 var han programdirektør i Norsk rikskringkasting (NRK). En periode var han NRKS øverste sjef.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Han ble ansatt i Kringkastingsselskapet A/S i 1925.[1] Én av hans spesialiteter var halvtimelange foredrag i form av reiseskildringer.[2] Mehle ble medlem av Nasjonal Samling i 1933 og virket som partiets pressetalsmann i noen år.[1]

9. april 1940 invaderte det nazistiske Tyskland Norge og en tysk okkupasjon fulgte. 28. september 1940 ble han utnevnt til direktør for verbalsendingene i NRK.[1] Som én av to programdirektører (den andre var Edvard Sylou-Kreutz) ble Mehle betraktet som etterfølgeren til førkrigstidens riksprogramsjef Olav Midttun, til tross for at han var underordnet Riksfulmektig Wilhelm Frimann Koren Christie.[3]

Kommandolinjen fungerte ikke godt. Selv om det var en viss rivalisering mellom Mehle og Sylou-Kreutz,[4] var den sterkeste rivaliseringen mellom Mehle og Christie. I starten måtte Mehle gi Christie tiltredelsestalen, fordi han hadde begrenset kjennskap til NRK. I en bredere sammenheng var Mehle en germanofil Hitler-tilhenger, mens Christie var en norsk-nasjonalistisk Quisling-tilhenger. I tillegg vakte Christies frimureri harme. Mehle intrigerte ved å sette Christie opp mot Abteilung Rundfunk i Reichskommissariat Norwegen. Han behandlet også sine underordnede dårlig og truet de ansatte både med pistol og represalier fra sine venner i det tyske militæret. Mehle viste tegn på paranoia og generell mental ustabilitet.[4]

Våren 1941 ble Mehle fører for NS-partigruppen ved NRK.[4] Etter en stund førte Mehles personlige antagonisme ham til å søke en annen stilling. Mehle ble utnevnt til professor i pressevitenskap ved det nazistyrte Universitetet i Oslo i 1944, men undervisningen var stengt fra november året før.[1] 1. juli 1944 skriver han brev til Quisling og melder seg ut av partiet.

Rundt slutten av den andre verdenskrig, i mai 1945, flyktet han til Sverige der han etter hvert blir internert i Helsingmo leir. 15. juli samme år begikk han selvmord ved å drukne seg der.[1]

I 1995 laget Magne Lindholm radiodokumentaren Quislings herold om Mehle.[5]

Hørespill[rediger | rediger kilde]

  • 1940: Juli 1905
  • 1942: Et folk finner sin fører

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Dahl, Hans Fredrik: Eyvind Mehle i Norsk Krigsleksikon 1940-45
  2. ^ Dahl Hans Fredrik (1991): NRK i fred og krig. Kringkastingen i Norge 1920-1945, Oslo: Universitetsforlaget, s. 35 ISBN 82-00-02785-6
  3. ^ Dahl, 1991: s. 203
  4. ^ a b c Dahl, 1991: s. 205
  5. ^ Om radiodokumentaren Quislings herold