Einsiedeln kloster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Einsiedeln territorialabbedi
 
Territorialabtei Einsiedeln (tysk)
Territorialis Abbatia Einsidlensis (latin)
Kloster Einsiedeln.jpg
Kirke: romersk-katolsk
Land: Sveits Sveits
Kirkeprovins: immediat
Abbed: Martin Werlen
Beliggenhet: Einsiedeln
Areal: 1 km²
Innbyggere: 120,
derav 100 % katolikker
Opprettet: 934
Offisielt nettsted
Statistikk

Einsiedeln kloster er et benediktinerabbedi i den sveitsiske kantonen Schwyz. Som territorialabbedi er den ikke underlagt noen biskop, men står direkte under paven. Abbeden er derfor medlem av Sveits' bispekonferanse på lik linje med landets seks biskoper. Han er samtidig abbed over Einsiedelns to datterprostier: kvinneklosteret Fahr ved Zürich og herreklosteret St. Gerold i Vorarlberg.

Einsiedeln kloster er et kjent valfartssted og var i middelalderen et av Sveits' mektigste klostre. Spesielt den svarte madonnastatuen tiltrekker seg pilegrimer fra mange land. Den nåværende klosterkirken (ferdigstilt 1735) er Sveits' største barokkbygning. Også klosterets omfattende bibliotek ligger i en barokk praktbygning (ferdigstilt 1740). Bøkene overlevde klosterets mange branner siden biblioteket tidligere lå i kjelleren. Det inneholder derfor en rekke verdifulle håndskrifter helt tilbake til 700-tallet. Takmaleriene ble utført av Asambrødrene i perioden 1724–1726.

Historie[rediger | rediger kilde]

Einsiedeln kloster

Klosterets navn (Einsiedelei = «eremittbolig») kommer av at dets historie begynner med eremitten Meinrad. Han trakk seg i 835 tilbake fra Reichenau kloster til en eneboertilværelse ved dagens Einsiedeln. Flere munker fulgte hans forbilde, og eremittsamfunnet ble i 934 sammenfattet til et kloster. Allerede få år senere (947) gjorde den tysk-romerske keiseren Otto I klosteret riksumiddelbart. Senest fra 1200-tallet hadde det status som fyrsteabbedi, dvs. klosterets abbed var samtidig tysk-romersk riksfyrste.

Klosterets fogder var hertugene av Schwaben, herrene av Nellenburg, Uster og Rapperswil, habsburgene og til slutt schwyzerne. Klosteret ervervet store besittelser i bl.a. Aargau, Bern, Breisgau, Elsass, St. Gallen, Thurgau, Vorarlberg og Zürich. Klosteret var svært velstående og drev og driver bl.a. med hesteavl (rasen Cavalli della Madonna), vinproduksjon og skogbruk.

Reformatoren Ulrich Zwingli startet sin virksomhet i Einsiedeln rundt 1518. Senere var imidlertid Einsiedeln kloster et av motreformasjonens sentre. 1798 flyktet klosterets beboere fra franske tropper, men kunne returnere til klosteret i 1803.

På det kirkelige plan lå Einsiedeln først under Konstanz bispedømme. Klosteret var immediat, dvs. lagt direkte under paven, fra 1452 til 1467, fra 1512 til 1819 og igjen fra 1907. På 1800-tallet hørte klosteret til Chur bispedømme.

Koordinater: 47°07′36″N 8°45′07″Ø