St. Gallen bispedømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
St. Gallen bispedømme
 
Bistum Sankt Gallen (tysk)
Dioecesis Sancti Galli (latin)
Stiftskirken i St. Gallen
Stiftskirken i St. Gallen
Kirke: romersk-katolsk
Land: Sveits Sveits
Kirkeprovins: immediat
Bispesete: St. Gallen
Sogn: 142
Areal: 2429 km²
Innbyggere: 519 000,
derav 51 % katolikker
Opprettet: 1847
Utskilt fra: Chur-St. Gallen
Offisielt nettsted
Statistikk
Beliggenhet på kart
St. Gallen bispedømmes beliggenhet i Sveits
St. Gallen bispedømmes beliggenhet i Sveits

St. Gallen bispedømme er et av Sveits' seks katolske bispedømmer. Det omfatter kantonene St. Gallen, Appenzell Ausserrhoden og Innerrhoden, selv om Appenzell-kantonene har en særstatus. Bispedømmets katedral er stiftskirken i St. Gallen, som stammer fra den senbarokke høyhetstiden til bispedømmets forgjengerinstitusjon, fyrsteabbediet St. Gallen. Bispedømmet skytshelgen er den hellige Gallus.

Historie[rediger | rediger kilde]

Området for dagens bispedømme lå inntil begynnelsen av 1800-tallet delvis i bispedømmene Konstanz og Chur, men storparten hørte til det eksempte fyrsteabbediet St. Gallen. Dette hadde vært et av Det tysk-romerske rikes mektigste riksklostre, men ble opphevet i 1805 og innlemmet i kantonen St. Gallen. Kantonen ble i 1819 (etter at også Konstanz bispedømme var blitt opphevet) i sin helhet overført til Chur bispedømme. Det fantes imidlertid sterke bestrebelser etter å knytte an til St. Gallens mangehundreårige historie som viktig territorialabbedi. For å fremheve St. Gallens betydning endret Chur bispedømme derfor i 1823 navn til Chur-St. Gallen bispedømme. 1847 ble så St. Gallen skilt ut som et eget bispedømme.

Særtrekk ved bispevalget[rediger | rediger kilde]

St. Gallen bispedømme er unik blant romersk-katolske bispedømmer i at valget av ny biskop involverer noen basisdemokratiske elementer: Alle troende i bispedømmet kan foreslå kandidater. Domkapitelet velger ut noen av kandidatene og sender listen til Vatikanet for godkjenning. Til slutt velger domkapitelet biskopen blant de godkjente kandidatene.