Asambrødrene


Egid Quirin Asam (venstre) og Cosmas Damian Asam (høyre) preget senbarokken sør i Tyskland.

Asambrødrene, Cosmas Damian Asam (1686–1739) og Egid Quirin Asam (1692–1750), arbeidet selvstendig som billedhuggere, stukkatører, malere og arkitekter, men aller mest i samarbeid. Deres arbeider foregikk særlig i det sørlige Tyskland, det vil si Bayern og Baden-Württemberg. Asambrødrene hører til de viktigste representantene for senbarokken i Tyskland.

Liv[rediger | rediger kilde]

Cosmas Damian Asam og hans bror Egid Quirin var to av de tilsammen ni barna til klostermaleren Hans Georg Asam fra Benediktbeuern i Bayern. Begge gikk i malerlære hos sin far, men etter farens død bestemte de seg for å utvide sine kunnskaper i stukkatur og arkitektur. Cosmas Damian reiste derfor for lære mer om dette i Roma og fikk støtte til reisen av abbeden i Tegernsee. I 1713 fikk Cosmas Damian i nærvær av paven førstepris i sin malerklasse i Accademia di San Luca. Det er mulig at hans bror Egid også fulgte med på denne reisen, selv om han på denne tiden tok sin utdannelse hos billedhuggeren Andreas Faistenberger i München og avsluttet hos ham 1716, forøvrig med et godt resultat. Da Cosmas kom tilbake fra Italia fikk brødrene en rekke oppdrag takket være deres forbindelser med benediktinerordenen.

Cosmas Damian arbeidet som maler og billedhugger, Egid Quirin som arkitekt, stukkatør og billedhugger. Som oftest løste de sine oppgaver i samarbeid.

Særlig Damians store talent i freskomaleri gjorde brødrene kjent i Oberpfalz. Damians fresker var like etterspurt og betalt som den italienske samtidige Giovanni Battista Tiepolo.

Freskene og stukkaturarbeidene i Bamberg var preget av illusjonsteknikken. I senere arbeider som i Weingarten lykkes det imidlertid brødrene å lage et enhetlig samspill av enkeltelementer og en sceneaktig ramme for gudstjenesten i barokken (det sakrale teater). Med byggingen og innredningen av klosterkirken i Weltenburg la de grunnsteinen for sitt renomme. Der klarte de på en virkningsfull måte å kombinere maleri, skulptur, lysføring, romstruktur og arkitektur, typisk for senbarokken.

I løpet av ett og et halvt år i 1723/24 laget de freskene og stukkaturen i domen i Freising. De valgte farger for freskene og stukkaturen etter Peter Paul Rubens altertavle i høyalteret slik at kirkerommet gir et harmonisk samlet inntrykk.

Brødrenes oppdrag rakk fra Böhmen til Tyrol og i Sveits, men fra 1727 var begge bosatt i München. Deres mest kjente verk er Kirche Sankt Johann Nepomuk også kalt Asamkirken og som ble bygget like ved brødrenes hus.

Verk[rediger | rediger kilde]

Ensdorf, Oberpfalz, fresker i kirkens kuppel, 1714
München, trefoldighetskirken, fresker, 1714/1715
München, Claudi Cleer-huset, Kaufingerstraße, fresker på fasaden, 1715
Metten, Landkreis Deggendorf, fresker i klosterkirken St. Michael, 1715
Straubing, Schutzengelkirche (tidligere Franziskanerkirche), sidealtermalerier, ca 1710
Bamberg, fresker, 1714
Klosterkirken i Weltenburg, fra 1716
Auerbach, Bayern, Kloster Michelfeld, fra 1717
Rohr, Niederbayern, Klosterkirken, 1718
Klosterkirke i Abtei Weingarten, 1719
Freising, Oberbayern St. Korbinian kapell i Weihenstephaner, 1720, revet 1803
Aldersbach, Passau bispedømme, Bayern, Kloster Aldersbach, 1720
Landkreis München, Bayern, Schloss Schleißheim, 1721
Kißlegg, Baden-Württemberg, fresker i St. Anna kapellet
Innsbruck, Østerrike Dom zu St. Jakob, 1722–1723
Freising, Dom St. Maria og St. Korbinian, 1723–1724
Schwyz i Sveits, Klosterkirken i Einsiedeln, 1724–1726
München, Bayern, Heilig-Geist-Kirke, 1727
Praha, Stift Břevnov, 1727
Bruchstal, Landkreis Karlsruhe i Baden-Württemberg, Slottskirken, 1728 (ødelagt)
Dorfen, Oberbayern, Valfartskirken Maria Himmelfahrt, utkast til alter, 1728, utført 1740/49, revet 1868, rekonstruksjon 1971
München, Klosterkirche St. Anna im Lehel, 1729
Gotteszell, Bayern, Klosterkirken St. Anna Gotteszell, 1729
Mannheim, Jesuittkirken, 1729–1731
Landkreis Regensburg, Schloss Alteglofsheim (idag Bayerische Musikakademie), 1730
Osterhofen, Niederbayern, Kloster Altenmarkt, 1731
Regensburg, Kloster Sankt Emmeram, 1731–1733
Ettlingen, Karlsruhe, Baden-Württemberg, Slottskapellet, 1732
Legnickie Pole, tidligere Niederschlesien, klosterkirnen, 1733
München, St. Johann Nepomuk («Asamkirken»), 1734
Regensburg, Augustinerklosteret, 1734
Maxhütte-Haidhof, Oberpfalz, Bayern, slottskapellet St. Anna i Pirkensee, 1734
Innsbruck, Altes Landhaus, 1734
München, Damenstiftskirche St. Anna, 1735
Schrobenhausen, Oberbayern, alteret i Sandizell slottskirke, 1735
Straubing, Ursulakirken, 1736–1739 (Brødrenes siste fellesverk)
Ingolstadt Asamkirken i Ingolstadt, 1736
Fürstenfeldbruck, Oberbayern, Fürstenfeld kloster, 1741
Eichstätt, Oberbayern Bischöfliches Palais Eichstätt, Nadverden, første halvdel av det 18. århundret

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Frank Büttner: Cosmas Damian und Egid Quirin Asam. I Katharina Weigand (red.):Große Gestalten der bayerischen Geschichte. Herbert Utz Verlag, München 2011, ISBN 978-3-8316-0949-9