Dvergmålere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
dvergmålere
hvit dvergmåler
hvit dvergmåler
Vitenskapelig(e)
navn
:
Eupithecia spp.
Norsk(e) navn: dvergmålere
Hører til: Larentiinae, egentlige målere,
målere,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: ca. 1360 beskrevne, 139 i Europa, 50 funnet i Norge
Habitat: på land, mange ulike habitater
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:
  • Se systematisk inndeling

Dvergmålere (Eupithecia spp.) er en meget artsrik slekt av de egentlige målere (Geometridae). Det er funnet rundt 50 arter i Norge av disse små, slanke målerne. Larvene lever på ulike urter. De kan kjennes blant annet på at de hviler med de smale vingene vidt spredte, deres omriss er ikke trekantet som hos de fleste andre målere. De er små målere, ofte med vingespenn under 20 mm, de fleste er mer eller mindre gråhvite på farge. Mange av artene er svært vanskelige å skille, noen ganger må man undersøke hannenes kjønnsorganer for å kunne skille dem sikkert.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (vingespenn 13 – 23 mm), spinkle målere, hvite, lysgrå eller lysbrune, noen ganger med rødlige eller brunlige flekker. Forvingen er lang og smal og har vanligvis en liten, svart flekk i midten og ofte en hvit siksak-stripe langs ytterkanten. Bakvingen er forholdsvis liten og avrundet, vanligvis blekere på farge enn forvingen men ikke helt hvit. Mens de voksne målerne er temmelig enhetlige av utseende, ser larvene av de ulike artene ofte ganske forskjellige ut. De kan være nakne eller med korte børster, svært slanke eller ganske kraftige, glatte eller med tallrike, små, hvite vorter, hvite, rosa, grønnlige eller brunlige. Ofte har de en rad av pileformede eller rombeformede, røde eller brune flekker langs ryggen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Denne slekten har larver som lever på en mengde ulike urter, løvtrær og bartrær. De fleste artene går på en (monofage) eller noen få (oligofage) plantearter, men det finnes også noen som kan ha larver på en rekke ulike planter (polyfage). Svært mange arter har larver som går på blomster eller frøemner. Hos de fleste planter er disse relativt små, og det begrenser hvor store larvene kan bli. Blomster og spesielt frøemner er næringsrike, men der er gjerne bare tilgjengelige en kort tid, så larven må utvikle seg raskt. Andre arter har larver som lever på blader, men da gjerne på knopper og nye skudd, som er mer næringsrike enn eldre blader. Enkelte arter i denne slekten har utviklet seg til rovdyr (se nedenfor).

Rovdyr på Hawaii[rediger | rediger kilde]

Et spesielt trekk ved slekten Eupithecia er at en gruppe av arter på Hawaii har larver som er rovdyr og spiser andre insekter. Dette er meget uvanlig mellom sommerfugler, og er et godt eksempel på adaptiv radiasjon. Når disse artenes stamfar kom til Hawaii, fant den økologiske nisjer som predatorer på ulike smådyr, som andre steder var fylt av helt andre grupper. Ved at larvene utviklet seg til rovdyr ble en helt ny føderessurs tilgjengelig for dem.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]