Dornier Do X

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dornier Do X
Bundesarchiv Bild 102-10270, Flugschiff Dornier Do X.jpg
Informasjon
Rolle Flybåt
Produsent Dornier
Produsert 1927-1929
Passasjerer 66
Mannskap 10.14
Utviklet fra .
Videreutviklet til .
Spesifikasjoner
Lengde 40.10 m
Høyde 1 0.10 m
Vingespenn 48.00 m
Vingeareal 750
Egenvekt 29 500 kg
Vekt (lastet) 56 000 kg kg
Motorer Curtiss Conqueror 12 x 640 hk
Topphastighet 211 km/t
Marsjfart 170 km/t
Marsjhøyde , m
Rekkevidde 2 800 km
Klatrefart , m/min
Dornier Do X tidlig på 30-tallet.
Do X - på sjøen Müggelsee (Berlin - Tyskland) mai 1932

Dornier Do X var et tysk sjøfly som var det største i verden da det ble produsert av Dornier i 1929. Flyet ble kun produsert i tre eksemplarer. To ble solgt til den italienske marine (X2 og X3). Flyet ble ingen suksess for konstruktøren Claude Dornier. Han fikk ingen flyselskaper interessert i å kjøpe flyet og sette det inn i regulær rutetrafikk, men Dornier Do X var et av de mest imponerende fly i sin tid. Flyet ble totalt ødelagt under andre verdenskrig der det befant seg i et museum i Berlin.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Dornier Do X i 1929

I rekken av et førtitalls Dorniermodeller, fra Dornier Wal i 1923 til Dornier 728 i 1996 til fabrikken ble overtatt av Fairchild, er neppe noen av flyene mer omtalt og mer kjent enn Do-X.

Forarbeidene til konstruksjonen av flyet ble påbegynt i 1924. Konstruktørens idé var å bygge et flyvende skip som kunne settes inn i atlanterhavstrafikken til Sør- og Nord-Amerika. Do X ble bygget og innredet etter mønster av datidens luksuriøse passasjerbåter med sittegrupper i salonger, sovesalong og bar, og med persiske tepper på gulvene.


Flyet var langt forut for sin tid, men teknisk ble det et problem med hensyn til å befordre passasjerer. Flyet ble aldri satt inn i noen regulær passasjerrute mellom Europa og Amerika. Den eneste form for inntektsgivende passasjertrafikk skjedde under flyets demonstrasjonsflyvninger, hvor det ble foretatt rundflyvninger med betalende passasjerer i de byer flyet besøkte.

Først med DC-8 i 1959, 30 år senere, ble det bygget sivile fly med tilsvarende ytre mål og som hadde kapasitet for over 160 passasjerer.

Dornier Do X ble bygget ved Bodensjøen i Sveits, i byen Altenrhein. Etter første verdenskrig hadde ikke Tyskland lov til å bygge fly, men tyskerne tolket Versailles-traktaten slik at de kunne bygge fly utenfor Tyskland. I Friedrichshafen ved Bodensjøen ble også de tyske Zeppelinere, bl.a luftskipet Hindenburg, bygget.

Byggearbeidene startet 19. desember 1927 og flybåten ble sjøsatt 12. juli 1929. Før flybåten var innredet med sin luksuriøse innredning ble det satt inn kurvstoler. Med 169 passasjerer, Dorniers ansatte med familier samt et mannskap på 10, ble den første flytur foretatt som en rundflyvning over Bodensjøen i over en time. Flyet hadde enda ikke fått sitt luftdyktighetsbevis. Det ble godkjent av tyske luftfartsmyndigheter i oktober 1930 og gitt kjennetegnet D-1929.

Den 5. november 1930 startet Do X på en salgs- og demonstrasjonstur til byer i Europa, og videre til Sør-, Mellom- og Nordamerika. Turen var beregnet å ta noen uker. Utallige uhell og uforutsette hindringer underveis førte til at turen varte i 18 måneder. Etter en flytur på 36 000 kilometer landet Do X på Berlins største innsjø Müggelsee den 24. mai 1932, og i de følgene måneder kom 200.000 for å se flyet.

Tiden var åpenbart ikke moden for en flybåt med slike dimensjoner. Lufthansa var ikke interessert i å sette den inn i en atlanterhavsrute (Lufthansas første atlanterhavsrute til New York ble åpnet i 1938 og fløyet med Focke-Wulf Fw 200 «Condor»).

Det ble først bygget denne ene maskinen for Dorniers regning. I 1931 bestilte Italia 2 Do X for den italienske marine. Disse ble utstyrt med Fiat-motorer. Flyene ble fløyet til marinens base i La Spezia. Lite er kjent omkring disse flyenes skjebne, men de skal ha blitt brukt til troppetransport under Mussolinis okkupasjon av Etiopia i 1935, og senere hugget opp. Flyene fikk navn etter de to italienske flyveressene Umberto Madalena og Alessandro Guidon, og ble betegnet som Do X 2 R1 og Do X 3 R1.

Et av problemene under prøveflyvningene var de tysk-bygde motorene. Både på grunn av Tysklands valtuasituasjon i mellomkrigstiden og Dorniers stolthet om at flyet skulle være heltysk og vise verden hva tysk flyindustri kunne prestere, så insisterte han i det lengste på å beholde tyskbygde Siemensmotorer, men før demonstrasjons- og salgsturen gav han imidlertid etter og aksepterte et brukslån av motorer fra Curtiss i USA. Med motorene fra Curtiss fikk Do X en øket motorkraft på 22%.

Salgs- og demonstrasjonsturer[rediger | rediger kilde]

Dornier Do X med passasjerer

Den store salgs- og demonstrasjonsturen til Amerika[rediger | rediger kilde]

  • Etter å ha forlatt Bodensjøen 5. november 1930 og vært innom engelske og franske byer ankom Do X
  • Lisboa hvor en brann i den duk-kledte vingen forårsaket en forsinkelse på nesten tre måneder, og først den 5. januar 1931 ble kursen satt for
  • Las PalmasKanariøyene hvor flyet ble værende til 3. mai. Deretter ble kursen satt sydover langs Afrikas vestkyst til
  • Bubaque, en øy på vestkysten av Portugisisk Guinea (nå Guinea-Bissau) for å krysse Sør-Atlanterhavet på sitt smaleste. På Bubaque ble det liggende værfast i fire uker i påvente av brukbart vær for å kunne fortsette turen til
  • Natal i Brasil, som ble nådd 31. mai og nå ble kursen satt sydover til
  • Rio de Janeiro hvor mannskapet måtte tilbringe 47 dager. Kursen ble så satt nordover til
  • Belém med 10 dagers opphold for bytte av en motor og den 18. august gikk ferden videre via Puerto Rico og Cuba før landing i
  • Miami før den fløy nordover med mellomlanding i Charleston og Norfolk til
  • New York hvor fly og mannskap fikk en storslått mottagelse den 27. august 1931.

Oppholdet i New York ble langvarig, ni måneder. Nå ville Curtiss ha betaling for motorene og tok arrest i flyet. Depresjonen hadde rammet Dornier hardt og han var ikke i stand til å reise de nødvendige 60 000 dollar, men til slutt fikk han et lån fra den vaklende tyske regjering og den 19. mai 1932 begynte hjemturen, som gikk uten for store problemer.

Hjemturen tok tre døgn, og gikk via New Foundland, HortaAzorene og England for så å lande i triumf på Berlins største innsjø, Müggelsee, den 24. mai 1932.

Nå hadde Do X gjennomført en tur på 36 000 km med en gjennomsnittsfart på 170 km/t. Total flytid var 212 timer.

Etter at turen var gjennomført ble eierskapet overført til den tyske regjering.

Nye demonstrasjonsturer[rediger | rediger kilde]

Passasjerkabinen ombord

I et forsøk på å få tilbake noe av utgiftene til utvikling og bygging av Do X, ble flyet fra juni til november 1932 sendt ut på en ny tur til i Øst-Prøysen, Danzig, Nord-tyske byer og nedover langs Rhinen. Det var planlagt anløp av 32 byer som ble vellykket gjennomført.

En lignende tur var planlagt i 1933 ned Donau til Istanbul, men en uheldig landing hvor flyets hale brakk førte til nye forsinkelser. Flyet ble reparert, men etter at par byer var blitt besøkt ble hele turen avblåst.

Sorti[rediger | rediger kilde]

Do X ble nå tatt ut av tjeneste og gitt til det tekniske museum i Berlin. Her fikk det selskap med bl.a en Fokker tredekker Dr.I, et fly likt det den legendariske baron Manfred von Richthofen brukte under første verdenskrig.

Under et bomberaid mot Berlin den 23.-24. november 1943 ble museet bombet av RAF og Do X gikk tapt. Også mange andre flyhistoriske klenodier gikk tapt i Tyskland under andre verdenskrig, bl.a. Roald Amundsens flybåt fra forsøket på å nå Nordpolen i 1925. ble ødelagt under et bombeangrep mot Deutsches Museum i München

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Dimensjoner[rediger | rediger kilde]

  • Vingespenn: 48,00 m
  • Lengde: 40,10 m
  • Høyde: 10,10 m
  • Vingeflate: 450 m²
  • Tomvekt: 29 500 kg
  • Normal startvekt: 52 000 kg
  • Max vekt: 56 000 kg
  • Brennstoff: 24 600 l

Ytelser[rediger | rediger kilde]

  • Motorversjoner:
    • Siemens Jupiter 12 x 525 hk (før 4. august 1930)
    • Curtiss Conqueror 12 x 640 hk (etter 4. august 1930)
  • Stigeevne: 1 000 m/14 min
  • Max. hastighet: 211 km/t (1000 m høyde)
  • Marsjfart: 170 km/t
  • Rekkevidde, normal: 1 700 km
  • Rekkevidde, max: 2 800 km
  • Passasjerantall: 66
  • Besetning: 10 – 14

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]