Manfred von Richthofen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Manfred von Richthofen
Manfred von Richthofen
Født 2. mai 1892
Kleinburg, nær Breslau
Død 21. april 1918 (25 år)
Frankrike Vaux-sur-Somme
Kallenavn «Den røde baron»
Troskap Keiserriket Tyskland Tyske keiserriket
Tjenestetid 19111918
Rang Rittmester (kaptein)
Enhet Jasta 11, Jagdgeschwader 1
Kommandoer Jasta 11 (januar 1917)
Jagdgeschwader 1 (24. juni 1917 – 21. april 1918)
Utmerkelser Pour le Mérite

Manfred Albrecht Freiherr von Richthofen (født 2. mai 1892 i Kleinburg, nær Breslau, død 21. april 1918 i Vaux-sur-Somme) var et tysk flyveress med over 80 bekreftede nedskytninger under første verdenskrig, best kjent som «den røde baron» på grunn av sine delvis røde fly. Richthofen ble en legende allerede under den første verdenskrig. Hans selvbiografi, «Der rote Kampfflieger», ble en bestselger i England da den ble utgitt der i 1919.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Richthofen

Richthofen var en tysk adelsmann. Han ble født i Kleinburg, nær Breslau, Nedre Schlesien, i en prominent prøyssisk aristrokratisk familie. Hans far var Major Albrecht Phillip Karl Julius Freiherr von Richthofen og hans mor var Kunigunde von Schickfuss und Neudorff. Han hadde en storesøster, (Ilse) og to yngre brødre.

I barndommen flyttet han fra fødestedet sammen med sine foreldre og familie til Schweidnitz i Schlesien. Den unge Richthofen likte å jakte og å ri hest. Etter fullført kadettrening i 1911 ble han med i en kavaleritropp; Ulanen-Regiment Kaiser Alexander III von Russland.

Da første verdenskrig brøt ut, tjenestegjorde Richthofen som kavalerist på både østlige og vestlige fronter. Hester ble etterhvert lite brukbare på grunn av ny bruk av maskingevær. Richthofen ble da overført til materialkorpset. Ikke lenge etter, i mai 1915, søkte han om å bli med i lufttjenesten hvor han til å begynne med tjenestegjorde som observatør.

Flygerkarriere[rediger | rediger kilde]

Rekonstruksjon av en Fokker Dr.I. i Deutsches Museum i München

Inspirert av sjansen til å møte den kjente piloten Oswald Boelcke, bestemte han seg for å bli pilot. Senere bestemte Boelcke at Richtofen skulle bli med i hans eliteskvadron av piloter kalt Jagdstaffel, Jasta 2. Richthofen vant sin første luftkamp over Cambrai i Frankrike 17. september 1916.

Etter sin første seier skrev Richthofen til en venn i Berlin som var en juveler og bestilte en sølvkopp inngravert med dato for kampdagen og fiendens flytype. Han fortsatte denne tradisjonen til han hadde seksti kopper. Da var det vanskelig å skaffe sølv i Tyskland på grunn av blokaden.

Den 23. november 1916 skjøt Richtofen ned det britiske esset Lanoe Hawker som noen ganger er omtalt som den «britiske Boelcke».

Det er viktig å merke seg at på tross av den populære forbindelsen mellom Richthofen og flytypen Fokker Dr.I, fløy han det bare i kamp i to måneder mot slutten av sin karriere. Han gjorde mer enn 60 av sine nedskytninger av fiendtlige fly uten fordelen av dette nå berømte flyet. Han brukte mest flytypen Albatros D.III som han fikk malt deler av i rødt (akkurat som hans senere Fokker Dr.I) noe som senere kom til å gi ham hans navn og rykte.

Etter sin 18. seier ble Richthofen tildelt Pour le Mérite som var den høyeste militære utmerkelsen i Tyskland på den tiden.

Død[rediger | rediger kilde]

Vraket av Richthofens fly.

Richthofen ble drept rett etter klokken 11 den 21. april 1918. Han døde etter å ha blitt truffet av ett enkelt prosjektil i kaliber .303 British mens han fløy over høydene ved Morlancourt, nær elven Somme. Han klarte å foreta en kontrollert landing, og vitner hevdet at han levde i det de kom frem, men døde straks etterpå. Flyet var helt, men ble demontert av suvenirjegere; motoren står den dag idag i Imperial War Museum i London.

Richthofen fikk en full militær begravelse av de allierte med major Blake som ansvarlig. Han ble begravet 22. april 1918 i byen Bertangles nær Amiens i Frankrike. I 1925 fikk hans yngre bror Bolko flyttet levningene hjem til Tyskland. Det var egentlig meningen at han skulle legges i familiegraven, men myndighetene overtalte familien til å la ham bli begravet i Invalidenfriedhof i Berlin, en kirkegård for militære storheter og helter. Han lå der fram til 1975, da familien flyttet ham til Südfriedhof i Wiesbaden.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]