Dornier Do J
| Dornier Do J | |||
|---|---|---|---|
 Dornier Do J "Plus Ultra" | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Flybåt | ||
| Produsent | Dornier | ||
| Første flyvning | 6 november 1922 | ||
| Introdusert | 1923 | ||
| Utfaset | 1950 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Deutsche Lufthansa Luftwaffe | ||
| Produsert | 1922-1935 | ||
| Antall produsert | 250 | ||
Dornier Do J «Wal» (hval) var et to-motors tysk sjøfly fra 1920-årene produsert av Dornier. Prototypen fløy for første gang i november 1924. Selve konstruksjonen, såvel som det meste av produksjonen frem til 1932, foregikk i Italia da all flyvirksomhet var forbudt i Tyskland etter første verdenskrig, noe som var fastsatt i Versaillestraktaten.
Flyet ble drevet av 2 Rolls-Royce Eagle IX 355 hk motorer og hadde en maksimumsfart på 188 km/t, mens marsjfarten var på 157 km/t. Tomvekt var 2 524 kg med en maksimal last (inkl. drivstoff) på 4 100 kg. Det hadde en rekkevidde på 3 600 km og en marshøyde på 3 500 m.
Flyet hadde et mannskap på 2–4 og kunne ta 10 til 12 passasjerer. To primære varianter ble bygget, en militær og en sivil. Mer enn 300 ble bygget av CMASA, Piaggio i Italia, CASA i Spania, Kawasaki i Japan, Aviolanda i Nederland og Dornier i Tyskland.
I Norge er flytypen mest kjent fra Roald Amundsens forsøk på å nå Nordpolen med fly i 1925. De to sjøflyene «N 24» og «N 25» med seks mann om bord landet på 87° 44' nord 21. mai. «N 24» var skadet og måtte etterlates. Det var heller ikke nok åpent vann til å komme seg i luften med «N 25», og det måtte til et møysommelig arbeid med å lage en provisorisk startbane av hardtrampet is. Først 15. juni maktet de å ta av med Hjalmar Riiser-Larsen bak spakene, og de nødlandet på Nordaustlandet, Svalbard på det stedet som senere er blitt kalt Dornier-Walflya.
Flytypen ble brukt i den første ordinære ruteflyging til Oslo den 16. juli 1927, på ruten Berlin–København–Göteborg–Oslo.[1] Typen ble også benyttet i den tyske ekspedisjonen til Antarktis på slutten av 1930-tallet.
Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]
| Tekniske data[2] | |
|---|---|
| Mannskap | 3 |
| Lengde | 17,25 m |
| Vingespenn | 22,5 m |
| Høyde | 4,90 m |
| Vingeareal | 96 m² |
| Vekt (uten last) | 3 335 kg |
| Maksimal tillatt belastning | 2 500 kg |
| Motor | 2 × Rolls-Royce Eagle IX (2 × 268 kW) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 140 km/t |
| Rekkevidde | 2 175 km |
| Marsjhøyde | 4 000 m |
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- M. Michiel van der Mey; Dornier Wal - "a Light coming over the Sea", LoGisma editore 2012 ISBN 978-88-97530-23-7