Guvernementet Tobolsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Guvernementet Tobolsk

Guvernementet Tobolsk var et russisk guvernement i vestre Sibir, 1796-1919.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Det var omgitt av Nordishavet i nord, guvernementene Arkhangelsk, Vologda, Perm og Orenburg i vest, oblastene Akmolinsk og Semipalatinsk i sør, og guvernementene Tomsk og Jenisejsk i øst.

Arealet utgjorde 1 397 692 km², derav 3 257 km² øyer og 10 269 km₂ innsjøer. Utenom lengst i nordvest, der Uralfjellene nådde opp til 1 200 m., var Tobolsk overveiende lavland, knapt noen steder mer enn 100 moh.

I sør hersker steppen med den tørre og trefattige Baraba- eller Hungersteppen i øst og Tobol- og Isjimsteppen i vest, omkring 110 000 km², svært fruktbar, for det meste dekket av svartjord, og var bebodd av mer ebn 800 000 personer. Nordenom er store, skogrike myrtrakter (urman), som Kazijaski-, Salynski- og Kakhtytomyrene, og lengst i nord den treløse tundraen. Særskilt søndre del var rik på innsjøer, flere med saltvann, de krympet raskt og forsvant, slik at trakten på en mannsalder ble vesentlig forandret.

Landet blir gjennomtrukket av Ob med Irtysj og dens mange bielver, fremst Tobol, alle seilbare; dampbåter kunne gå i nord opp til Beresov, nesten ved polarsirkelen, i sør til Kurgan, ved den transsibirske jernbane, og Semipalatinsk.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimatet er kaldt med store ytterligheter. Middeltemperaturen var i Beresov -4,6°, i Tobolsk -0,2° (juli 19,1°, januar -19°), i Kurgan l,2°. Elvene var tilfrosset en stor del av året (Irtysj veid Tobolsk 174, Ob ved Obdusk 219 dager). Nedbøren var beskjeden.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Jorden var på stora områder svært fruktbar. Knapt mer enn en femtedel (2,6 millioner hektar) av det for jordbruk egnede areal (omkring 11,5 millioner hektar) var dyrket med havre, rug, hvete, bygg, potet, bokhvete, lin, hamp og tobakk i store mengder. Skogene, nesten alle statens, omfattet 25 prosent av arealet og gav virke til skipsbygging, trevarer, tjære, cembrafurufrø og skogsbær.

Den ubetydelig utviklede industrien bestod i hovedsak av beredning av pelsverk samt produksjon av talg og brennevin. Korn, ladegårdsprodukter, sprit, tobakk og fisk var de viktigste utførselsvarene. Handelen var livlig, trass i dårlige veier. Av jernbaner fantes rundt år 1915 bare 77 km på banen Jekaterinburg-Tjumen og 293 km av den transsibiriske jernbane (strkningen Tsjeljabinsk-Omsk).

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Folkemengden var på 2 085 700 (1915) personer, 1,4 på l km², og bestod for det meste (91,6 prosent) av russere; resten var tatarer (4,6 prosent) i sør, finner (2,5 prosent), ostjaker, samojeder og voguler i nord. Dessuten fantes tyskere, jøder i byene samt omkring 1.500 romer.

Omkring 92,52 prosent var russisk-ortodokse; for øvrig forekom katolikker (2,5 prosent), muslimer (2,15), protestanter (0,54 prosent); en stor del av de asiatiske stammene hadde egne religioner. Russerne var for det meste jordbrukere, de øvrige folkene mest nomader med jakt og fiske som hovednæring. 89,6 prosent av befolkningen var bønder. Bare 23 prosent av befolkningen over 9 år var lesekyndige før den russiske revolusjon. De nordlige folkene hadde store reinflokker.

Folkeveksten var sterk på grunn dels av innflytting, dels av de mange forvisningene. Antallet innflyttede kolonister var under femårsperioden 1910-14 i gjennomsnitt 12 453 per år. Guvernementet hadde i ti distrikter, og de viktigste byene var Tobolsk (hovedstad), Tjumen, Beresov, Isjim og Kurgan.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tobolsk ble opprettet som guvernementet i 1796 og omfattet også det senere guvernementet Tomsk, som i 1804 ble utskilt som eget guvernement. I 1822-82 utgjorde de to generalguvernementet Vest-Sibir. I 1868 ble de sørlige områder (Omsk og Petropavlovsk) utskilt til oblastet Akmolinsk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Guvernementet Tobolsk – bilder, video eller lyd