Bulgarias nasjonalbank

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hovedkontoret for Bulgarias nasjonalbank, i Sofia

Bulgarias nasjonalbank (bulgarsk: Българска народна банка, Balgarska Narodna Banka – BNB) er sentralbanken i Bulgaria. Banken ble etablert i 1878, og har hovedkontor i Sofia.

Historie[rediger | rediger kilde]

BNB har sine røtter tilbake til 1878, da Constantine Buch, som jobbet i Finansdepartementet i den russiske interim-regjeringen i Bulgaria, nedtegnet utkastet til ny sentralbanklov. 16. desember ble dette utkastet presentert for Prins Knyaz Alexander Dondukov-Korsakov, som var den russiske keiserens kommisjonær i Bulgaria, og 25. januar 1879 ble loven godkjent av ham, og BNB var etablert.

BNBs første sentralbanksjef (fungerende) ble utnevnt 4. april 1879, dette var Ludovig Carbonneur.[1] Han fungerte fram til 1. juli, da Georgi Zheliazkovich overtok som sentralbanksjef. Bankens første transaksjon ble foretatt 6. juni 1879, dette var kapitalinnskuddet som var avtalt i loven, som staten skjøt inn.[2]

Bulgarias første mynter ble trykt i 1881, og 1. september 1885 ble ble første sedlene (lev) satt i sirkulasjon.

Sentralbanken har gjennomgått flere omstillinger, knyttet til perioder med økonomiske problemer i Bulgaria, og sentralbankloven har blitt revidert flere ganger. Første gang var etter den økonomiske krisen i 1899-1902, der pengesedler med sikkerhet i gull ble erstattet av pengesedler med sikkerhet i sølv. De kommende par årene, fram til 1904, ble sentralbanken styrket, og i 1906 ble en ny sentralbanklov vedtatt, som ivaretok bestemmelsene i den gamle sentralbankloven, men som videreutviklet det juridiske rammeverket og tydeliggjorde dette.

Også mellomkrigstiden ble preget av urolige tider og vanskelige rammevijkår. Bulgaria hadde alvorlige økonomiske problemer, og sentralbanken ble i stor grad styrt av finansdepartementet og regjeringen i perioden 1912-1924. Bankens utlån ble da styrt mer over til regjeringen og det offentlige. I 1926 ble også en ny sentalbanklov vedtatt, som stadfestet bankens rolle som kredittgiver mot offentlig sektor, og fratok dem retten til å låne ut penger til andre banker og privatpersoner. Etter Bulgarias avtale med Folkeforbundet (Nasjonenes Forbund) om lån for å stabilisere regjeringen i 1928 fikk sentralbankloven også et tillegg, der sentralbanken igjen tildeles oppgaver som gjør den til en fullverdig sentralbank, med ansvar for å være «bankenes bank», utstede valuta og regulere finansnæringen. Utlån til regjeringen ble kun tillat på vilkår som var spesifikt nedtegnet i sentralbankloven. Sentralbanken fikk dermed en betydelig styrking av sin uavhengighet.

Den store depresjonen på slutten av 1930-tallet rammet også Bulgaria, og regjeringen vedtok et nytt tillegg til sentralbankloven, som gjorde sentralbanken mer knyttet til regjeringen, og den ble pålagt å finansiere flere store prosjekter. Denne styringen fortsatte inn i 2. verdenskrig.

Bulgaria ble invadert og okkupert av Sovjetunionen på slutten av 2. verdenskrig, og ble utropt til folkerepublikk i 1946. I 1947 ble en ny sentralbanklov vedtatt, samt en ny banklov som nasjonaliserte de private bankene. Hele banksystemet ble omgjort til den sovjetiske modellen, og overgang til et statseid bankmonopol og planøkonomi. Riktignok beholdt sentralbanken sin oppgave som valutautsteder, men hadde i sovjetperioden promært oppgaver innen områdene rapportering og kontroll. Først etter oppløsningen av Sovjetunionen ble banken en autonom sentralbank, etter at den nye sentralbankloven ble vedtatt 25. juni 1991. Samme år ble også handelsloven vedtatt, som tillot kommersielle banker igjen.

I 19961997 gjennomgikk landet en økonomisk, og dermed politisk krise, og et eget valutaråd ble opprettet. Sentralbankloven ble igjen endret. Det ble besluttet å låse valutaen til tyske mark slik at 1 000 lev = 1 tysk mark. I 1999 ble lev’en revaluert slik at 1000 lev ble 1 ny lev, dermed ble forholdet også satt til 1 lev = 1 tysk mark. Valutaen er i dag låst til euroen slik at 1,9558 lev = 1 euro.

25. november 2004 signerte BNB og bulgarias ministerråd en intensjonsavtale om å innføre Euro i Bulgaria innen 2009/2010. I 2005 fikk sentralbankloven tillegg som sikret banken full selvstendighet, og i 2007 ble Bulgaria med i EU, og sentralbanken har siden dette vært med i Det europeiske system av sentralbanker.

Bulgaria har enda ikke innført euro, og Bulgarias finansminister Simeon Djankov har uttalt at de avventer dette til eurosonekrisen er over, og tidligst 1. januar 2015.

Målsettinger og hovedoppgaver[rediger | rediger kilde]

Sentralbankens hovedmålsetting er å holde stabil valutakurs. Tiltak for å oppnå dette er å sørge for full dekning av sentralbankens pengeforpliktelser, med likvide midler, samt ubegrenset handel av valuta (lev) til fast valutakurs og, tilstrekkelig pengemengde i landet.

Sentralbanken har også som mål å regulere og kontrollere banknæringen, som gjøres ved å drive overvåkning av næringen, være lender of last resort og bidra til et fungerende finansmarked.

Videre skal BNB bidra til et effektivt betalingssystem, fungere som regjeringens bank, og har som oppgave å bidra til å styrke EUs finansnæring ved deltakelse i Den europeiske sentralbank, Europakommisjonen og Den europeiske unions råd.

Sentralbanksjef[rediger | rediger kilde]

Sentralbanksjef er pr oktober 2014 Ivan Iskrov.[3] Han tok over i 2003 etter Svetoslav Gavriiski, og ble gjenvalgt for en ny 6-årsperiode i oktober 2009.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BNB - BNB Governors, besøkt 2. september 2013.
  2. ^ BNB - Important Dates, besøkt 2. september 2013.
  3. ^ Bulgarias nasjonalbank – Governor, besøkt 28. oktober 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisiell hjemmeside