Det dansk-norske alfabetet

Det dansk-norske alfabetet bygger på det latinske alfabetet, og har i hovedsak 29 bokstaver. I tillegg til bokstavene i det latinske alfabetet har det bokstavene æ, ø og å. Alfabetet blir ofte kalt det dansk-norske alfabetet fordi alfabetet er likt for språkene norsk og dansk.

Innenfor databehandling er det benyttet flere kodestandarder for det norske alfabetet i:

• DS 2089 (dansk) og NS 4551-1 (norsk), senere den internasjonale standarden ISO 646
• IBM PC code page 865
• ISO 8859-1
• Unicode

Bokstaven Å har blitt brukt i det norske alfabetet fra 1917 som en erstatning for Aa, og i dansk fra 1948. Den endelige avgjørelsen om plasseringen av Å i dansk ble ikke tatt før i 1955. Det var først så at bokstaven 1948-55 kom først i alfabetet, som i norsk, men det motsatte ble den endelige avgjørelsen. Siden har rekkefølgen av bokstavene i de to språk vært identisk. Aa kan fremdeles finnes i gamle dokumenter og blir anvendt om man ikke har tilgang til Å, f.eks. på et engelsk tastatur. Aa blir idag alfabetisert som Å, men før å ble introdusert, ble aa alfabetisert som to a-er.

Forskjellen mellom det dansk-norske alfabetet og det svenske alfabetet er at en i Sverige anvender Ä i stedet for Æ og Ö i stedet for Ø. Bokstavrekkefølgen er også ulik på svensk: Å, Ä, Ö, mens norsk har Æ, Ø, Å.

Norske bokstaver: a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, k, l, m, n, o, p, q, r, s, t, u, v, w, x, y, z, æ, ø, å. I tillegg finnes flere varianter for hvor man skal legge trykket, ved å sette på ´ eller ` over bokstaven.

Eksterne lenker

• Hvor enkelt er alfabetet? En artikkel av Standard Norge på forskning.no