Det dansk-norske alfabetet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det dansk-norske alfabetet bygger på det latinske alfabetet, og har i hovedsak 29 bokstaver.[1] I tillegg til bokstavene i det latinske alfabetet har det bokstavene æ, ø og å. Alfabetet blir ofte kalt det dansk-norske alfabetet ettersom alfabetet er likt for språkene norsk og dansk. Siden 1917 (i Norge) og i 1955 (i Danmark), har rekkefølgen på bokstavene vært slik:

Versaler (store bokstaver)
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
Minuskeler (små bokstaver)
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å

Æ, Ø og Å[rediger | rediger kilde]

Æ Ø Å.

De tre siste bokstavene i alfabetet er Æ, Ø og Å. Denne trioen tilsvarer det svenske alfabetets Å, Ä, og Ö, men i en annen rekkefølge.

Bokstavene Æ og Ø ble introdusert allerede i det latinske alfabetet, selv om bruken av den sistnevnte var begrenset. De har blitt brukt i dansk skrift siden overgangen fra runealfabetet til det latinske alfabetet i middelalderen.[2] Bokstaven å har blitt brukt i det norske alfabetet fra 1917 som en erstatning for aa,[3] og i dansk fra 1948.[3] Den endelige avgjørelsen om plasseringen av å i dansk ble ikke tatt før i 1955.[4] Tidligere (1948–55) kom å først i alfabetet, som i norsk, men det motsatte ble den endelige avgjørelsen; siden har rekkefølgen av bokstavene i de to språkene vært identisk. Man kan fremdeles finne aa i eldre dokumenter, og den blir anvendt om man ikke har tilgang til å, f.eks. på et engelsk tastatur. Idag alfabetiseres aa som å, men før å ble introdusert, ble aa alfabetisert som to a-er.

Å som erstatning for AA i det danske alfabetet ble allerede diskutert på slutten av 1700-tallet;[4] dette kan sammenlignes med i det svenske alfabetet hvor denne endringen allerede var gjort på 1400-tallet.[5] I Danmark er det imidlertid fortsatt lov å stave «Å» som «Aa» (eller «AA» i forkortelser), for eksempel i stedsnavn som Aabenraa. En renessanse for «aa» har begynt å bli sett på grunn av Internett. I 2011 gikk Aarhus kommune tilbake til skrivemåten Aarhus.[6]

Latinsk opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Det dansk-norske alfabetet kalles for det latinske, men alfabet passer strengt tatt ikke som betegnelse på de latinske bokstavene; alfa og beta er navnet på det to første tegnene i det greske alfabetet. En betegnelse med utgangspunkt i de to første latinske bokstavene ville ha vært «abe» (etter lydverdien av a og b, de to første bokstavene i det latinske alfabetet), men et slikt navn har aldri eksistert. Derimot finnes «abese» som navn på en bestemt type elementære lærebøker, og her er det tatt utgangspunkt i de tre første latinske bokstavene. Romerne kalte for øvrig bokstavrekka si både alphabetum og abecedarium.[1]

Datatastatur[rediger | rediger kilde]

Nordiske bokstaver på et bærbar-tastatur

Selv om alfabetet er likt på norsk og dansk, er tastaturlayouten noe forskjellig. Som det kan sees av bildet av et utsnitt av et nordisk tastatur, hvor tastene Ö, Ä, Ø og Æ har forskjellige farger for de fire språk med hvit for svensk og finsk, rød for norsk og grønn for dansk. Det er altså byttet om på Æ og Ø på danske og norske tastatur, hvor den norske tastaturlayouten følger den svenske. Dette er en tradisjon som stammer fra de første norske skrivemaskiner, som ble produsert i Sverige.[trenger referanse]

De tre tegnene aksent aigu ´, pipe | og backslash \ er også plassert forskjellig på danske og norske tastatur, mens tegnet halv ½ ikke finnes på norske tastatur i det hele tatt.

Uttale[rediger | rediger kilde]

Det danske alfabetet lest av en danske.
Det norske alfabetet lest av en nordmann.

Dansk og deler av norsk tilhører to ulike greiner av norrønt; mens dansk, svensk og deler av østnorsk hører til den østnordiske språkgreinen, tilhører vest- og nordnorsk sammen med islandsk og færøysk til de vestnordiske språkene.[7][8] Det tette naboskapet mellom nordmenn og svensker har samtidig vært et viktig bidrag til ei normalisering av uttalen, slik at at dansk i dag høres ut som det er langt fjernere fra svensk enn hva norsk er. Særlig vokalene skiller seg sterkt fra hverandre i dag, mens svensk og norsk har tilnærmet lik uttale.

Databehandling[rediger | rediger kilde]

Innenfor databehandling er det benyttet flere kodestandarder for det norske alfabetet i:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Torp, Arne: «Bokstaver og alfabet», Språkrådet
  2. ^ «Æ, ø og å», Sproget.dk
  3. ^ a b Torp, Arne: Skandinaviske «særbokstaver», Språkrådet
  4. ^ a b «Bogstavet å», Sproget.dk.
  5. ^ «å - Uppslagsverk», NE.se
  6. ^ «Århus eller Aarhus?», DSN.dk
  7. ^ Didrik Arup Seip (1971). Liten norsk språkhistorie. Oslo: Aschehoug. s. 10. ISBN 8203006736. 
  8. ^ Didrik Arup Seip (1920). Norsk sproghistorie. Kristiania: Aschehoug. s. 14. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]