Loketretten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En tolkning av den ubudne gjesten Loke som fornærmer gudene på det groveste (1895) av Lorenz Frølich.

Loketretten (norrønt Lokasenna) er et av diktene i Den eldre Edda, og forteller om en krangel mellom Loke og æsene (de norrøne gudene) hvor Loke skjeller ut gudene på det groveste. Diktet inspirerte blant annet August Strindberg til diktet «Lokes smädelser».

Diktet beskriver et drikkegilde hos Æge på havets bunn og hos Æge er det fred og her kunne ingen legge hånd på en annen. Æges gull og rikdom blir beskrevet så stor og veldig at den lyste opp hele ølhallen. Loke, som ikke var buden, dukker opp ved gildet og steller til bråk, dreper Æges tjener og kommer med usømmelige anklager og ærekrenkelser mot gudene i tur og orden. Diktet er oppbygd som en dialog hvor Loke har annen hver replikk med den gud eller gudinne som henvender seg til. Mange av Lokes anklager handler om feighet, hor, utroskap, og andre fornærmelser. Odin anklages blant annet å gi seieren til den dårlige parten i et slag, Frigg anklages for å ha gått til sengs med Odins brødre, og Frøya for å ha hatt seksuelle forhold til samtlige, inkludert sin egen bror Frøy. Gudene forsøker å roe ned Loke og til sist truer Tor å slå Loke ihjel med hammeren. Loke tar da til flukten.

Mange av fortellingene om Loke i den norrøne mytologien er muntre eventyr, og den alvorlige tonen og gudenes vrangside som kommer fram i dette diktet kan tolkes som begynnelsen på slutten, et av tegnene på at Ragnarok nærmer seg. I henhold til språk, versemål og komposisjon er Loketretten et norrønt mesterverk.[1] Alderen på diktet er vanskeligere å bedømme, og det er spekulert på om det er skrevet opp mot kristen tid, blant annet for at gudene behandles så spottende.

For filologene og forskerne har diktet stor interesse. Blant annet omtales Skades «ve og vanger», et uttrykk som er tolket som at Skade hadde egne kultsteder.

Loke anklaget særlig Odin for å være seksuell usømmelig og å drive med seid. I det ytre ikke en alvorlig anklage, men seiding innebærer å drive rituelle sjelreiser i ekstatisk tilstand i kvinneskikkelse:

Du ség i avmakt
på Samsøy, Odin,
slo på vett som en volve;
i trollkjerring-ham;
over heimen fór du;
det syns jeg er ussel atferd.

«En þik síða kóðo
Sámseyio í
ok draptu á vétt sem volor,
vitka líki
fórtu verþioþ yfir,
ok hugða ek þat args aðal.»
Loketretten, vers 24[2]

Blant de beskrivelser som kommer fram her er blant «å sige avmakt», en hentydning om rituell ekstase. «Å slå på vett» kan være en hentydning til å slå på tromme, en hentydning til volvens rekvisitt, antagelig tilsvarende til den samiske noaidiens bruk av tromme. I tillegg anklager Loke sin fosterbror Odin for omskapt seg til kvinne i hva som antagelig er volvens seidseanse, i henhold til Gro Steinsland.[3] Odin har således overtrådt det norrøne samfunnets strenge kjønnsrolletenkning, og ordet «ussel» kunne ha vært umandighet da dekker det norrøne begrepet argr (adjektiv av argi), noe som betegner den forbudte kvinnelige rollen i et homoseksuelt forhold mellom menn. Det var det verste formen for nid eller skjellsordet i norrøn tid ved at man hadde en forestilling om at det var større vanære å være den kvinnelige part enn den aktive (mannlige) part i et sådant seksuelt forhold. I Lokes beskyldning er ergi knyttet til Odins seid og må bety kvinne i alminnelighet, men har likevel, som anklage, de nevnte assosiasjoner.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Steinsland: Norrøn religion : Myter, riter, samfunn. Oslo 2005. Side 233
  2. ^ Steinsland: Norrøn religion : Myter, riter, samfunn. Oslo 2005. Side 186
  3. ^ Steinsland: Norrøn religion : Myter, riter, samfunn. Oslo 2005. Side 187
  4. ^ Solli, Brit: Seid. Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid. Pax Forlag, Oslo 2002, Side 140.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]