Nibelungen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det tyske navnet Nibelungen og de norrøne navneformene Niflung og Niflungr er i germansk og norrøn mytologi navnet på den kongelige slekt av burgundere som bosatte seg i Worms. Navnet betyr «tåkens barn» (norrønt nifl betyr tåke eller dis, ungar betyr barn, jmf det latinske ordet nebula), og kan tolkes som den første burgundiske nasjon som forsvant inn i tåken, etter å ha blitt utslettet av huniske leiesoldater i året 436.

Stammene av burgendere er noen ganger omtalt som Niblung eller Niflung, mens navnet Nibelung er brukt om deres konger. I varianten Nybling er det navnet på en dverg. I Richard Wagners opera Nibelungenringen er navnet Nibelung brukt om en dverg, eller en mytologisk rase av dverger.

Waltharius[rediger | rediger kilde]

Den tidligste kjente bruken av navnet, finnes i det latinske diktet Waltharius fra 900-tallet. I manuskriptet Chronicon Novaliciense, som vanligvis blir ansett å være den eldste versjonen av teksten, heter det:

Non assunt Avares hic, sed Franci Nivilones,
cultures regionis.

Oversatt er dette: «Det er ikke avarer, men frankiske Niviloner, som befolker dette området.» I andre manuskripter er Nivilones erstattet av Nebulones. I middelalderen var det vanlig å bytte på bokstavene b med v; Nivilones var derfor trolig en latinisering av det germanske ordet Nibilungos.

Dette er den eneste teksten som knytter Nibelungen til frankerne. Etter at kongedømmet Burgund ble erobret av frankerne i året 534, kunne burgunderne lett bli forvekslet med frankerne. Navnet Nibelunc ble et frankisk etternavn i det 8. og 9. århundre, i alle fall blant etterkommerne av hertug Childebrand I, som døde i året 752.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dronke, side 37

Litteratur[rediger | rediger kilde]