Volundkvadet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bodvild rekker den forkrøplede Volund sitt ødelagte smykke, tegning av Johannes Gehrts (1883).

Volundkvadet (eller Volundarkviða) er et dikt fra Den eldre Edda basert på germanske sagn om mestersmeden Volund smed. Diktet beskriver tapt kjærlighet og dypt savn, men også hat og brutal hevn.

Det finnes flere versjoner av myten, men i Den eldre Edda finner vi følgende historie:

Smeden Volund er sønn av en finnekonge, og han bor sammen med sine to brødre i Ulvedaler. Han blir forlatt av sin elskede Hervor, og blir sittende tilbake og smi ringer mens han tenker på sin tapte kjærlighet. En natt blir han tatt til fange av kong Nidud og tatt med til en holme. Den onde dronningen sørger for at Volunds sener blir kuttet av ved kneet, slik at han ikke kan rømme. En armring som Volund har smidd til sin kjæreste, blir tatt fra ham og gitt til kongsdatteren Bodvild. Etter at Volund har smidd kostbarheter for kong Nidud en stund, tar Volund hevn over kongen ved å drepe hans to sønner og smi vakre skåler av hodeskallene deres. Han voldtar Bodvild og gjør henne gravid. Dette forteller Volund hoverende til Kong Nidud før han flyr av gårde med et par vinger som han har smidd seg.

Forskningstradisjonen rundt Edda-diktningen har diskutert hvorvidt Volundkvadet hører hjemme blant gude- eller heltediktene. Nyere forskning har plassert diktet blant gudediktene, av den grunn at hovedpersonen er en alv, og dermed anses å høre hjemme i gudeverdenen.

I historien om Volund kjenner vi igjen figuren Daidalos fra gresk mytologi – smeden som ble tatt til fange av kongen på Kreta, men som etter en tids fangenskap fløy av gårde til frihet ved hjelp av selvlagde vinger. Mytologisk trekker denne figuren også veksler på figurene Hefaistos og Vulkan.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]