Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp
Født25. jan. 1526[1]Rediger på Wikidata
Duborg slott
Død1. okt. 1586[2][3][4]Rediger på Wikidata (60 år)
Gottorp slott
BeskjeftigelseAristokrat Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleChristina av Hessen-Kassel (15641586)[5][6]
FarFrederik I av Danmark og Norge
MorSophie av Pommern
Søsken
Barn
NasjonalitetDanmark
GravlagtSlesvig domkirke
Våpenskjold
Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorps våpenskjold

Adolf (født 25. januar 1526Duborg slott i Flensborg død 1. oktober 1586Gottorp slott i Slesvig by) var hertug i Slesvig-Holsten.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han var tredje sønn av kong Frederik I og Sophie av Pommern, og dermed også halvbror til Christian III. Frederik lot ham oppdra hos landgreve Philip I av Hessen. Han tilbragte 4 år på Philips slott i Kassel.

I 1544 delte Adolf, broren Hans og halvbroren Christian III hertugdømmene Slesvig og Holsten mellom seg.[8] Adolf som den yngste, fikk velge først. Siden han valgte delen med Gottorp, ble den gren av huset Oldenborg som han ble stamfar til, kalt Slesvig Holsten Gottorp.

Hertug Adolf gjorde Gottorp til et virkelig regjeringssete. Det ble opprettet et egentlig kanselli og et rentekammer. Han fremmet handelen i hertugdømmene og sto bak dikebyggeriet og utbyggingen av Husum havn. Han hadde også planer om en kanalforbindelse mellom Nordsjøen og Østersjøen, som senere ble virkeliggjort med Eiderkanalen. Sammen med broren Hans den eldre og nevøen kong Frederik II, som altså var medhertuger, erobret og delte han den hittil frie bonderepublikk Ditmarsken (i det nåværende Holsten).

Hertug Adolf bygget slott i Kiel, Tønning og Husum. Etter hertug Hans den eldres død i 1580 ble de gottorpske delene utvidet med Tønder og Løgumkloster amter, samt landskapene Nordstrand, Femern og Bordesholm i Holsten. Kong Frederik arvet den andre halvdelen.

Adolf var en dugelig men streng regent. Han deltok ivrig i stridene mot protestantismen i det Tyske riket, men holdt i sine egne land på den lutherske lære. Mot Danmark-Norge opptrådte han alltid lojalt. I 1556 arvet han tittelen Biskop av Slesvig etter sin yngre bror Frederik.

Han giftet seg med Christine av Hessen-Kassel, datter av Philip I av Hessen. Da Adolf døde ble sønnen Frederik hertug av Slesvig-Holsten-Gottorp.

Barn[rediger | rediger kilde]

  1. Frederik II av Slesvig-Holsten-Gottorp, født 1568 død 1587
  2. Sophie født 1569 død 1634, gift med hertug Johan VII av Mecklenburg
  3. Philip født 1570 død 1590
  4. Johan født 1575 død 1616
  5. Christine født 1573 død 1625, gift 1573 med Karl IX av Sverige
  6. Anna født 1575 død 1610, gift med Enno III av Østfriesland
  7. Christian død 1577
  8. Agnes født 1578 død 1627, ugift (gravlagt i Riddarholmskyrkan)
  9. Johan Frederik født 1576 død 1634, erkebiskop i Bremen, prinsebiskop i Lübeck
  10. Elisabeth død 1584

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118812319, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dansk biografisk leksikon, oppført som Adolf, Dansk Biografisk Leksikon-ID Adolf[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage, oppført som Adolf Herzog von Holstein-Gottorp, The Peerage person ID p11315.htm#i113141, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p11315.htm#i113141, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ K. Hansen: "Hertug Hans den ældre i Haderslev" (Historisk Tidsskrift, 4. række, Bind 6; 1877). s. 249

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]