Frederik (1529-56)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hertug Frederik (født 1529, død 27. oktober 1556) var yngste sønn av kong Frederik I og hans dronning Sophie av Pommern.

Frederik var forutbestemt til å søke bispeverdigheten og fikk derfor en halvlærd oppdragelse via sin halvbror Christian IIIs tyske hoffprest Andreas Jedicke.[1] Da hertugdømmene skulle deles, ble han forbigått men fikk samtidig lovnad på erkebispedømmet Bremen. Da det ikke lykkedes å skaffe ham dette, fikk han som erstatning et kannikkedømme i Köln.

Siden han var blitt hyllet av hertugdømmenes stender, ble brødrene hans dog utfordret til å gi ham en del av hertugdømmene. For å unngå dette overdro kongen ham bispedømmet Slesvig med Svabsted. I 1549 inngikk han i Assens en avtale med sine brødre om å gi avkall på all rett til hertugdømmene både for ham selv, men også for hans mannlige etterkommere. Han døde i oktober 1556 hos sin mor i Kiel, etter å ha testamentert sine eiendommer til broren Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp, inklusiv det Slesvig stift som han egentlig hadde forpliktet seg til å avlere til kongen. Frederik og Adolf synes å ha hatt et nært forhold, og i imotsetning til halvbroren kong Christian, har de trolig hatt et heller lunkent forhold til kirkelige spørsmål.[2] Han ligger begravet i Schleswig domkirke.

Referanser[rediger | rediger kilde]