Thomas de Quincey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thomas de Quincey
Thomas de Quincey
Thomas de Quincey,
maleri av John Watson-Gordon
Født 15. august 1785
Manchester
Død 8. desember 1859 (74 år)
Edinburgh
Yrke Forfatter
Nasjonalitet England England
Språk Engelsk
Periode 1800-tallet
Debut Confessions of an English Opium-Eater (1822)

Thomas Penson de Quincey (15. august 17858. desember 1859) var en engelsk essayist, best kjent for Confessions of an English Opium-Eater (1821).[1][2] Med utgivelsen av dette verket har mange forskere hevdet at De Quincey innviet tradisjonen med litteratur om rusmidler og avhengighet i Vesten, og endret oppfattelsen av narkotika i den europeiske forstilling på godt og vondt.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Thomas de Quinceys far, som døde da han ennå var ung, var en framgangsrik forretningsmann med omfattende litteraturinteresse. Mens de Quincey ennå var liten flyttet familien til landet utenfor Manchester hvor han vokste opp. I 1796 skrev ham inn ved en skole i Bath og flyttet etter til byen.

Som barn var han sykelig og svak og tilbrakte store deler av ungdommen i ensomhet. Hans mor, en viljesterk kvinne som inspirerte mer respekt enn omsorg, tok ham ut av skolen i Bath etter tre år da hun mente at han begynte å bli innbilsk, og sendte ham til en dårligere skole i Winkfield i Wiltshire. Ved 18 årsalderen hoppet han av den forberedende undervisningen for universitetet og planla å kontakte poeten William Wordsworth da dennes utgivelse Lyrical Ballads (1798) hadde berørt ham dypt. Han var dog for fryktsom av seg. En eldre slektning ga ham litt penger slik at han kunne reise rundt Wales, men pengene tok slutt og han måtte låne penger for å komme seg til London hvor han måtte låne mer penger, alt for å holde seg unna familie og venner. Han ble funnet ved en tilfeldighet i 1803 og ble innskrevet ved Worcester College ved Universitet i Oxford. Der ble han betraktet som en underlig skrue og fant ingen venner, og ved denne tiden begynte han å ta opium. I 1807 sluttet han uten eksamen, men hadde stiftet bekjentskap med Samuel Taylor Coleridge og William Wordsworth, noe som ble avgjørende for hans framtidige liv. Grunnet Wordsworth flyttet han til Grasmere i Lake District i 1809 og bodde på Dove Cottage som Wordsworth hadde kjøpt. I 1816 giftet han seg og forsøkte å forsørge seg som forfatter.

I 1821 reiste de Quincey til London og fikk forslaget om å skrive om sine erfaringer med opium, noe han gjorde. Det ble utgitt i London Magazine under tittelen Confessions of an English Opium-Eater. Den kom deretter ut i bokform og ble en stor suksess og skaffet ham et navn. Deretter kunne de Quincey begynte å skrive for mange magasiner og aviser. Han oppga dog livet i London og flyttet til en forstad ved Edinburgh. Hans hustru Margaret fødte ham åtte barn fød hun døde i 1837. fem av dem døde før ham, kun tre av hans døtre overlevde ham.

De Quincey har hatt en stor innflytelse på blant annet Edgar Allan Poe, Fitz Hugh Ludlow og Charles Baudelaire, og ennå på 1900-tallet uttrykte forfattere som Jorge Luis Borges sin takknemmelig og erkjente hans betydning for deres forfatterskap. Den franske komponisten Hector Berlioz skrev delvis sin Symphonie Fantastique på hans bok om avhengighet og om temaet om den indre kampen med seg selv.

På svensk har et utvalg av de Quinceys samlede verk blitt utgitt i oversettelse av Arthur Isfelt.

En engelsk opiumspisers bekjennelser[rediger | rediger kilde]

Thomas de Quincey

Confessions of an English Opium-Eater (1821), hvilket på norsk kan oversettes som En engelsk opiumspisers bekjennelser,[4] er en selvbiografisk fortelling om hans avhengighet av laudanum (opium og alkohol) og dens effekt på hans liv. Det var «det første betydelige verk han utga og som skaffet ham berømmelse bortimot over natten...»[5] Den ble først utgitt anonymt i september og oktober 1821 i London Magazine, men ble utgitt i bokform i 1822. Den kom ut på nytt i 1856 i revidert utgave.

Fra dens første utgivelse skaffet bokens litterære stil oppmerksomhet og diskusjoner. Han var belest i engelsk litteratur, og hadde tatt til seg innflytelse og modeller fra Thomas Browne og andre forfattere. Han ble senere kritisert for å ha gitt for stor oppmerksomhet til gleden med opium og ikke gitt nok negativ beskrivelser av avhengigheten, men tekstpartiet The Pains of Opium er faktisk lengre enn The Pleasures. Imidlertid kan hans synes å være forført av uimotståelig vesen til erfaringen av opium, selv når han skrev om de mørkere erfaringer.

Tidlig på 1850-tallet forberedte han den første samlede utgaven av sine verker for utgiveren James Hogg. For denne utgaven gjennomførte han en storstilt revideringen av Confessions, noe som mer enn doblet boklengden. Mest merkbart var at åpningsseksjonen ble utvidet med informasjon om hans personlige bakgrunn, så pass mye at det utgjorde mer enn totredjedeler av helhet. Det ble en helt annen bok, og «en langt svakere begynnelse» og avledet fra inntrykket til den første utgaven med digresjoner og inkonsekvenser; «bedømmelsen til de første kritikere var at den første utgaven var kunstnerisk sett langt mer overlegen.»[6] «De Quincey uten tvil spolerte sitt mesterverk ved å revidere det... enhver som sammenlignet de to vil foretrekke den utrettelig kraft og spenningen i den originale versjon framfor den trette kjedsommeligheten i den reviderte utgaven.»[7]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Confessions of an English Opium-Eater, 1822
  • On the Knocking at the Gate in Macbeth, 1823
  • Walladmor, 1825
  • On Murder Considered as one of the Fine Arts, 1827
  • Klosterheim, or The Masque, 1832
  • Lake Reminiscences, 1834–40
  • Revolt of the Tartars, 1837
  • The Logic of the Political Economy, 1844
  • Suspiria de Profundis, 1845
  • The English Mail-Coach, 1849
  • Autobiographical Sketches, 1853
  • California and the Gold Mania, 1854
  • Selections Grave and Gay, from the Writings, Published and Unpublished, by Thomas De Quincey (14 bind), 1853–1860

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ainsworth, Horace Eaton (1936): Thomas De Quincey: A Biography, New York, Oxford University Press; opptrykk New York, Octagon Books, 1972
  2. ^ Lindop, Grevel (1981): The Opium-Eater: A Life of Thomas De Quincey, London, J. M. Dent & Sons.
  3. ^ Morrison, Robert (2013): «De Quincey's Wicked Book», OUP Blog. Oxford University Press
  4. ^ Harding, Gunnar (22. april 2006): «En opieätares skymda skrifter får svensk form», SvD Understrecket
  5. ^ Lyon, Judson S. (1969): Thomas de Quincey, New York, Twayne; s. 91.
  6. ^ Lyon, s. 94.
  7. ^ Alethea Hayters innledning til Penguin-utgaven, s. 22.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ainsworth, Horace Eaton (1936): Thomas De Quincey: A Biography, New York, Oxford University Press, ; opptrykk New York, Octagon Books, 1972
  • Lindop, Grevel (september 2004): «Quincey, Thomas Penson De (1785–1859)» i: Oxford Dictionary of National Biography
  • Hayter, Alethea (1988): Opium and the Romantic Imagination, rev. utg., Wellingborough, Northamptonshire, Crucible
  • Morrison, Robert (2013): «Thomas De Quincey: Chronology», TDQ. Kingston: Queen's University, .

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]