Joris-Karl Huysmans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Joris-Karl Huysmans
(Charles Marie Georges)
Joris-Karl Huysmans(Charles Marie Georges)
Joris-Karl Huysmans, ca 1895
Født 5. februar 1848
Paris
Død 12. mai 1907 (59 år)
Paris
Yrke Forfatter, kunstkritiker
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Fransk

Joris-Karl Huysmans, J.-K. Huysmans (5. februar 184812. mai 1907) var en fransk forfatter og kunstkritiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Joris-Karl Huysmans (disse fornavnene tok han selv, han het opprinnelig Charles Marie Georges) stammet fra en gammel hollandsk malerslekt, med Cornelius Huysmans som det mest berømte medlemmet. Huysmans studerte først juss, for senere å gå inn i innenriksministeriet, der han ble til 1897, da han gikk av med pensjon.

Huysmans debuterte som forfatter i 1874 med en liten samling prosadikt, Le drageoir aux épices, i Baudelaires og Aloysius Bertrands stil. På denne tiden var naturalismen i ferd med å bli den toneangivende retningen i fransk litteratur, og Huysmans var blant de første i den unge generasjonen som sluttet seg til Flaubert, Goncourt-brødrene og Zola. I 1876 kom hans første roman, Marthe, en gledespikes historie, fulgt av Les soeurs Vatard (1879), en fortelling om to kvinner som arbeider i et bokbinderi.

Huysmans' mest berømte roman, À rebours (norsk tittel: Mot strømmen) fra 1884 skildrer en enkelt person, estetikeren des Esseintes. Denne romanen markerer et klart brudd med naturalismen, og blir det ultimate eksempelet på «dekadent» litteratur. des Esseintes' eksplisitte homoseksuelle forhold påvirket andre forfattere innen dekadansebevegelsen, blant andre Oscar Wilde, og betraktes som et viktig skritt innen dannelsen av homolitteratur.[1] À rebours fikk ytterligere omtale som bevismateriale i rettssaken mot Oscar Wilde i 1895, der aktor refererte til romanen som «a sodomitical book». Zola mislikte også boken sterkt, han mente den hadde påført naturalismen et alvorlig tilbakeslag.

Huysmans fant etter hvert nye venner blant symbolister og katolske forfattere som han hadde gitt rosende omtale i À rebours, blant andre Jules Barbey d'Aurevilly, Villiers de L'Isle Adam og Léon Bloy. Stéphane Mallarmé var så fornøyd med reklamen diktene hans hadde fått i romanen at han dediserte et av sine mest berømte (og mest obskure) dikt Prose pour des Esseintes til sin helt.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Joris-Karl Huysmans (1848–1907)
  • Le drageoir aux épices (1874)
  • Marthe (1876)
  • Les Sœurs Vatard (1879)
  • Croquis Parisiens (1880)
  • En ménage (1881)
  • À vau – l'eau (1882)
  • L'art moderne (1883)
  • À rebours (1884)
    • Mot strømmen (1998), norsk utgave oversatt av Jan Olav Gatland
  • En rade (1887)
  • Là-bas (1891)
  • En route (1895)
  • La cathédrale (1898)
  • La magie en Poitou. Gilles de Rais. (1899)
  • Sainte Lydwine de Schiedam (1901)
  • l'Oblat (1903)
  • Les foules de Lourdes (1906)
  • Trois Églises et trois Primitifs (1908)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ McClanahan, Clarence (2002): «Huysmans, Joris-Karl (1848-1907)»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Baldick, Robert (1955): The Life of J.-K. Huysmans (ny utgave revidert av Brendan King, 2006)
  • Banks, Brian R. (1990): The Image of Huysmans (New York, ny utgave 2013)
  • Cevasco, George A. (1961): J.K. Huysmans in England and America: A Bibliographical Study, The Bibliographical Society of the University of Virginia, n.d.
  • Laver, James (1954): The First Decadent: Being the Strange Life of J.K. Huysmans, Faber, London

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]