Ondskapens blomster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ondskapens blomster (originaltittel Les fleurs du mal) er en diktsamling av den franske poeten Charles Baudelaire. Boken er blitt kalt 1800-tallets mest epokegjørende diktsamling. Den kom ut i tre utgaver: den første i 1857, den andre i 1861 og den tredje ett år etter Baudelaires død i 1868.

Etter utgivelsen i 1857 ble Baudelaire saksøkt og dømt til bøter for seks av diktene i Ondskapens blomster, da disse ble ansett som sedelighetskrenkende. De seks diktene ble forbudt utgitt i Frankrike, et forbud som ikke ble hevet før i 1949.

Ondskapens blomster er inndelt i flere deler med ulike tema:

  • Spleen et Idéal (Spleen og ideal)
  • Fleurs du Mal (Ondskapens blomster)
  • Révolte (Opprør)
  • Le Vin (Vinen)
  • La Mort (Døden)
  • Tableaux Parisiens (Parisbilder)

Tilbakevendende tema i diktsamlingen er dekadanse og erotikk. Diktene er ofte dramatiske, og språket preges av brytningen mellom romantikk og symbolisme. Ondskapens blomster fikk stor betydning for den symbolistiske bevegelsen, og også på den modernistiske kunsten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]