Buddleja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Buddleja
Sommerfuglbuskens blomster
Sommerfuglbuskens blomster
Vitenskapelig(e)
navn
:
Buddleja
L.
Norsk(e) navn:
Hører til: Brunrotfamilien,
Lamiales,
Asteridae
Antall arter: ca. 100
Habitat: varierende
Utbredelse: store deler av Afrika, Amerika og Asia
Delgrupper:

Buddleja (Buddleja) er en planteslekt bestående av rundt 100 arter. Mange av disse artene er å finne i varmt tempererte og subtropiske områder. Buddleja hører til den reduserte Scrophulariaceae (brunrotfamilien) slik den oppfattes i nyere systematikk[1]. Tidligere har slekta også vært klassifisert i Loganiaceae eller i en egen familie, sommerfuglbuskfamilien. Planteslekten har fått sitt navn etter den britiske botanikeren Adam Buddle. Noen vanlige arter i denne slekten er småbladet buddleja (Buddleja alternifolia) og sommerfuglbusk (Buddleja davidii).

Utseende og oppbygning[rediger | rediger kilde]

Bladene er hos de fleste arter grønne og lansettformede, og plassert parvis slik at de står på hver sin side av stilken (unntak hos B. alternifolia, der bladene står vekselvis). Bladene har en lengde på mellom 1 og 30 cm. Blomstene vokser i tette tuer som blir mellom 10 og 50 cm lange; hver enkel blomst er rørformet, har en lengde på ca. 1 cm og har en blomsterkrone med fire kronblader. Hvert kronblad er ca. 3-4 mm på tvers. Blomsterfargen varierer mye, men hvit, rosa, rød, lilla, oransje og gul er farger som er å finne hos forskjellige naturlige og kultiverte planter. Blomstene er rike på nektar, og ofte har de også en fin duft. Frukten er en liten kapsel med en lengde på ca. 1 cm og en diameter lik 1-2 mm, og den inneholder mange små frø. Hos enkelte arter (tidligere klassifisert i en egen slekt, Nicodemia) er kapselen myk og kjøttfull.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

De 100 artene er for det meste busker og kratt, men noen få er også trær. De største artene er 30 m høye, men de fleste blir sjelden høyere enn 5 m. Det finnes både eviggrønne og lauvfellende arter. Artene har sin opprinnelse i de varmere områdene av den nye verden, fra sydlige deler av USA til Chile. De har også stor utbredelse i den gamle verden, det vil si i Afrika og varmere deler av Asia. I Europa og Australasia har artene derimot blitt innført. Plantene er videre delt inn i to grupper etter deres blomstertype; artene i den nye verden er diøciske, mens i Afrika og Asia er artene monøciske.

Dyrkning og bruk[rediger | rediger kilde]

Buddleja davidii med tre forskjellige sommerfugler

Flere arter brukes som hagevekster. Sommerfuglbusk (B. davidii) er en slik hageplante, og den tåler temperaturer ned mot −15 °C eller −20 °C. Flere buddlejaarter kalles ofte for "sommerfuglbusker" fordi de trekker til seg sommerfugler. Artene er også attraktive for bier og møller. Noen arter med røde blomster tiltrekker også kolibrier.

Den mest brukte og kjente hageveksten er sommerfuglbusk (B. davidii), som stammer fra de sentrale delene av Kina. Den har fått sitt navn etter den franske naturalisten Père Armand David. Andre kjente hageplanter er B. globosa fra det sørlige Chile og B. alternifolia med sine lillafargede blomster. Flere interspesifikke hybrider eksisterer også, som for eksempel B. x weyeriana (B. globosa x B. davidii).

B. globosa - en mye brukt hageplante

Noen arter blir vanligvis funnet som "flyktninger" fra hagen. B. davidii trives nemlig også i tørt, åpent terreng. Som følge av dette sår den seg selv i udyrket jord, hvor den kan vokse til tette kratt. Dette skjer blant annet i byer i Storbritannia. Den ukontrollerte spredningen av B. davidii i mange områder har også ført til arten har blitt listet opp som en invaderende art. Det er vanlig å finne B. davidii langs jernbanelinjer, på forlatte fabrikktomter og i byområder som ble bombet under og etter andre verdenskrig.

Nomenklatur[rediger | rediger kilde]

Det botaniske navnet på planteslekten har vært opphav for en del forvirring. Etter vanlig biologisk nomenklatur ville navnet på slekten laget fra "Buddle", bli "Buddleia". Imidlertid skrev Linné det ned som "Buddleja", og han endret det aldri. Etter regelen for prioritering av navn, er det "Buddleja" som bør bli brukt, selv om i/j-byttet kunne blitt modernisert som en ortografisk variant. Bruken av navnet er uansett forvirrende, og det er vanlig å finne mangler på sammenheng når man snakker om de ulike artene og deres innbyrdes systematikk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tank, D. C., P. M. Beardsley, S. A. Kelchner og R. G. Olmstead, R. G. (2006). LAS Johnson Review No. 7. Review of the systematics of Scrophulariaceae sl and their current disposition. Australian Systematic Botany, 19(4).[1].

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Leeuwenberg, A. J. M. (1979) The Loganiaceae of Africa XVIII Buddleja L. II, Revision of the African & Asiatic species. H. Veenman & Zonen B. V., Wageningen, Netherlands.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Buddleja alternifolia – bilder, video eller lyd
Commons Commons: Buddleja davidii – bilder, video eller lyd
Commons Commons: Buddleja globosa – bilder, video eller lyd
Commons Commons: Buddleja marrubifolia – bilder, video eller lyd