Bjarmeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bjarmeland (latin Biarmia, Biarmonia) og bjarmer er i den gammelnordiske litteraturen et vanlig navn på trakten og folket ved Kvitsjøen, omkring elven Dvina, hvor det fantes en by litt ovenfor elvemunningen.

Bjarmeland eller Bjarmarland tilsvarer grovt sett dagens Karelen, omfattende områder i dagens Finland og Russland. Samene kalte bjarmene for tsjuder, kanskje av norrønt tjod (= folk). Det er ikke usannsynlig at bjarmer er det samme som karelere.

Bjarmene nevnes først i nordmannen Ottars beretning til angelsaksernes kong Alfred, om en reise han foretok dit omkring år 890. Siden ble det ofte foretatt handels- og krigstog dit fra Norge. Fra 1300-tallet ble området mer og mer avhengig av Novgorod.

Nyere forskning har vist at bjarmer trolig er synonyme med dagens vepsere, et finsk-ugrisk urfolk som holder til i Karelen i Russland.

I 1217 ble Øgmundr fra Hardanger grepet av tidens begeistring for korstog. Han og tre andre utrustet en hær for å omvende bjarmene. Den ene slo vinterleir ved elven Dvina og ble overfalt og drept av hedninger, mens to andre dro hjem. Øgmundr avla imidlertid besøk hos slektninger i Suzdal og Kiev, fortsatte så til Konstantinopel og lyktes i å nå frem til det hellige land.[1]

Fra Håkon Håkonssons saga vet vi at «bjarmar rymdi fyrir tattarum» – at i 1242 flyktet bjarmene for Dsjengis Khans fremrykkende hær. De fikk slå seg ned i Malangen utenfor Tromsø, mot å påta seg forsvaret mot inntrengende russere og karelere.[2] Historikeren Håkon Stang skrev hovedoppgave om bjarmene som Norges første asylsøkere.[3] I en beretning fra 921 forteller araberen Ibn Fadlan om sin reise til området øst for Moskva, og skildrer folkeferdet visu som holdt til helt opp mot Nordishavet. Stang oppdaget av visu fremdeles finnes, bosatt i Karelen, og at andre navn på dem i norrøne kilder er bjarmer og kylfinger.[4]

Bjarmland[rediger | rediger kilde]

Forretningsmannen og NS-medlemmet Finn Sofus Støren fikk under andre verdenskrig etablert et eget «russisk kontor» under Direktoratet for spesialorientering, som ble ledet av ham selv. Størens plan var å opprette en koloni under norsk siviladministrasjon i Nord-Russland med navnet Bjarmland. Kontoret gikk i gang med å utarbeide et leksikon til hjelp for nordmenn som skulle kolonisere området.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kurt Villads Jensen: Korstogene (s. 160), forlaget Cappelen, Oslo 2006, ISBN 82-02-26321-2
  2. ^ http://home.no.net/nordafor/bakgrunn_pomor.htm
  3. ^ https://www.hf.ntnu.no/hf/historie/forskning/pub/hist_hovedfag2/simple_search.html
  4. ^ http://www.mamut.net/JansnesDistriktspsyk/subdet19.htm
  5. ^ Bjørn Westlie: Fars krig, forlaget Aschehoug, Oslo 2008, ISBN 978-82-03-29125-8