Beijings gamle keiserlige sommerpalass
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beijings gamle keiserlige sommerpalass (kinesisk: 圆明园 / 圓明園 pinyin: Yuánmíng Yuán) var et kompleks av palasser og hager som fylte 3,5 km², dvs var nesten fem ganger så stort som Den forbudte by. Det lå åtte km nordvest for Beijing. Det ble bygget på 1700-tallet og utbygd helt frem til tidlig på 1800-tallet. Qing-dynastiets keisere bodde og styrte Kina fra det gamle keiserlige sommerpalass. Den forbudte by i Beijing ble kun brukt til formelle seremonier.
Det ble plyndret og brent av engelske og franske tropper i 1860.
[rediger] Overblikk
Palasset var delt opp i tre områder som hver hadde hundrevis av haller, paviljonger, templer, gallerier, sjøer osv. Man hadde gjenskapt flere berømte steder i det sydlige Kina.
Der var også etterligninger av europeiske steinbygninger, og noen tibetanske og mongolske bygninger. Men 95% av bygningene var i kinesisk stil.
Man kan i dag se ruinene av de europeiske steinbygninger på stedet. Deler av anlegget, Xi Yang Lou-palassene i de keiserlige haver, var planlagt av den jesuittiske hoffkunstneren pater Giuseppe Castiglione.
[rediger] Litteratur
- J.J.L. Duyvendak: «The Last Dutch Embassy to the Chinese Court (1794-1795)» i T'oung Pao, 33:1-137.
- Norman Kutcher: «China's Palace of Memory», i The Wilson Quarterly, Winter 2003.
- Robert James Leslie M'Ghee: How we got to Pekin: A Narrative of the Campaign in China of 1860. London: Richard Bentley, 1862
 |
Commons: Yuanmingyuan – bilder, video eller lyd |
