Beijings gamle keiserlige sommerpalass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 40°00′26″N 116°17′33″Ø

Plantegning av Det gamle keiserlige sommerpalass
Før ødeleggelsene

Beijings gamle keiserlige sommerpalass (forenklet kinesisk: 圆明园 , tradisjonell kinesisk: 圓明園, pinyin: Yuánmíng Yuán) var et kompleks av palasser og hager som fylte 3,5 km², dvs var nesten fem ganger så stort som Den forbudte by. Det lå åtte km nordvest for Beijing. Det ble bygget på 1700-tallet og utbygd helt frem til tidlig på 1800-tallet. Qing-dynastiets keisere bodde og styrte Kina fra det gamle keiserlige sommerpalass. Den forbudte by i Beijing ble kun brukt til formelle seremonier.

Det ble plyndret og brent av engelske og franske tropper i 1860.

Overblikk [rediger]

Ruins of Dashuifa and Yuanyingguan 20130126.jpg

Palasset var delt opp i tre områder som hver hadde hundrevis av haller, paviljonger, templer, gallerier, sjøer osv. Man hadde gjenskapt flere berømte steder i det sydlige Kina.

Der var også etterligninger av europeiske steinbygninger, og noen tibetanske og mongolske bygninger. Men 95% av bygningene var i kinesisk stil.

Man kan i dag se ruinene av de europeiske steinbygninger på stedet. Deler av anlegget, Xi Yang Lou-palassene i de keiserlige haver, var planlagt av den jesuittiske hoffkunstneren pater Giuseppe Castiglione.

Litteratur [rediger]

  • J.J.L. Duyvendak: «The Last Dutch Embassy to the Chinese Court (1794–1795)» i T'oung Pao, 33:1-137.
  • Norman Kutcher: «China's Palace of Memory», i The Wilson Quarterly, Winter 2003.
  • Robert James Leslie M'Ghee: How we got to Pekin: A Narrative of the Campaign in China of 1860. London: Richard Bentley, 1862
  • Osvald Sirén: Les palais impériaux de Pékin. Deux cent soixante-quatorze planches en héliotypie d’après les photographes de l’auteur, douze dessins architecturaux et deux plans avec une notice historique sommaire. Vanoest, Paris og Brussel 1926. – Bind 1, s 46–60; Bind 3, Tavle 207–216.
  • Alexander Schulz: Hsi Yang Lou. Untersuchungen zu den „Europäischen Bauten“ des Kaisers Ch’ien-lung. Dissertation. Würzburg 1966.
  • Régine Thiriez: Barbarian lens. Western photographers of the Qianlong emperor’s European palaces. Gordon and Break, Amsterdam 1998, ISBN 90-5700-519-0.
  • Victoria Siu: China and Europe intertwined: A new view of the European sector of the Chang Chun Yuan. I: Journal of garden history, Bind 19, 1999, s 376–393.
  • Hui Zou: A Jesuit garden in Beijing and early modern Chinese culture. Purdue University Press, West Lafayette 2011, ISBN 978-1-55753-583-2.
  • Vimalin Rujivacharakul: How to map ruins: Yuanming Yuan archives and Chinese architectural history. I: Getty research journal, Nr 4, 2012, s 91–108.

Eksterne lenker [rediger]

Commons Commons: Yuanmingyuan – bilder, video eller lyd