Qianlong-keiseren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Qianlong-keiseren, av hoffmaleren Giuseppe Castiglione S.J..

Qianlong-keiseren (kinesisk: 乾隆帝; pinyin: Qiánlóngdì; Wade-Giles: Ch'ien-lung Ti; mandsjuisk: Abkai Wehiyehe, opprinnelig Hongli, født 25. september 1711 i Den forbudte by i Beijing i Kina, død 7. februar 1799; posthumt navn: 法天隆運至誠先覺體元立極敷文奮武欽明孝慈神聖純皇帝, Fatian Longyun Zhicheng Xianjue Tiyuan Liji Fuwen Fenwu Qinming Xiaoci Shensheng Chun; tempelnavn: Qing Gaozong) var den sjette av mandsjuenes keisere som regjerte i Qing-dynastiets tid. Han var sin forgjenger Yongzheng-keiserens fjerde sønn. Offisielt regjerte han fra 8. oktober 1735 til 9. februar 1796, da han abdiserte til fordel for sin sønn Jiaqing-keiseren.

Men i virkeligheten var hans abdikasjon bare en formalitet fordi han av ærefrykt for den store Kangxi-keiseren ville unngå å ha en lengre regjeringstid enn ham. Han beholdt i realiteten et fast grep om makten helt til sin død i 1799. De mange kriger som ble ført i hans tid hadde bragt rikets finanser i uordnen og gjorde særlig mot slutten av perioden nye og upopulære skatter nødvendige.

Under Qianlongregjeringen fikk riket og dynastiet sin største blomstring. Opprør i forskjellige provinser ble slått ned, det ble ført seierrik krig mot mongolene med det resultat at det kinesiske keiserrike fikk kontroll med Tarimbekkenet, der de lokale fyrster i Chotan, Yarkand og Kashgar hadde satset på mongolene.

I 1769 ble Burma beseiret etter et mangeårig krig og ble tributtpliktig, i 178789 gikk det på samme måte for Annam. Årene 178792 ble det ført krig med Nepal med samme resultat. Rikets gamle inndeling i tretten provinser ble endret til 18 provinser.

Ved Macartneysendeferden i til Qianlongkeiseren i 1793 forsøkte engelskmennene forgjeves å etablere handelsforbindelser med Kina.

Qianlongkeisen er også kjent for ombygningen og utvidelsen av det som ble kjent som Sommerpalasset nordvest for Beijing (i dag godt innenfor bygrensen). Arbeidene tok til i 1751. Frem til 1764 hadde han benyttet en samlet sum på 4,8 millioner taeler sølv. Sommerpalasset ble hans gave til sin mor på hennes sekstiårsdag.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Portrett av Qianlong-keiseren, etter forbilde fra p. Giuseppe Panzis berømte portrett av ham
  • J.J.L. Duyvendak: «The Last Dutch Embassy to the Chinese Court (1794–1795)» i T'oung Pao, 33:1-137.
  • Martin Gimm: Kaiser Qianlong (1711-1799) als Poet. Anmerkungen zu seinem schriftstellerischen Werk. Steiner, Stuttgart 1993. (= Sinologica Coloniensia; 15.) ISBN 3-515-05881-8
  • Chiumei Ho: The Glorious Reign of Emperor Qianlong, London 2004. ISBN 1-858-94203-9
  • Mark Elliott: The Qianlong Emperor, London 2006. ISBN 0-321-08444-6
  • Mark Elliott: Emperor Qianlong: Son of Heaven, Man of the World, Longman, 2009, ISBN 978-0321084446
  • Alain Peyrefitte: The Immobile Empire-- The first great collision of East and West -- the astonishing history of Britain's grand, ill-fated expedition to open China to Western Trade, 1792-94 New York: Alfred A. Knopf, 1992
  • Zhang Hongxin: Qianlong Emperor, London 2002. ISBN 1-901-66377-9


Forgjenger:
 Yongzheng-keiseren 
Keiser av Kina (Qing-dynastiet)
Etterfølger:
 Jiaqing-keiseren 
kinastubbDenne kinarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.