Kobberstikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kobberstikk
Fig. 1 Skisse. Motivet tegnes på baksiden av arket fordi graveringen på trykkplaten må være speilvendt.
Fig. 2-3 Skissen tydliggjøres (mørke parti) og skygger legges på.
Fig. 4-5 Kobberstikk. Hvordan arbeide og hvordan holde stiklen.
Fig. 7-11 Ved å skjære flere ganger i samme spor, oppnås valører i fargen, fordi sporet blir større eller bredere.
Fig. 12-13 Gravering ned i trykkplaten fra en kobberstikkel

Kobberstikk eller kopperstikk er en grafisk dyptrykksteknikk der motivet skjæres inn i en trykkplate av kobber ved hjelp spisse verktøy, såkalte kobberstikler.

Teknikken kjenneteges på de fine, skarpe linjene. Streken i kobberstikket er avgrenset og har en spiss begynnelse og ende. Teknikken muliggjør tynne linjer samt små detaljer. Ved blant annet parallell- og kryss-skravering kan man oppnå valører.

En kobberstikker er en som utøver kobberstikk.

Verktøy og trykkplater[rediger | rediger kilde]

Kobberstikler og kobberplate

Kobberstikler er laget av herdet stål. De har et rektangulært tverrsnitt eller er v-formet og er ikke særlig spisse, men skarpe for at stiklen skal arbeide fint. Trykkplatene er oftest laget av sink eller kobber.

Framgangsmåte[rediger | rediger kilde]

Motivet graveres direkte ned i platen med kobberstikkelen. Under graveringen ligger trykkplaten på en liten pute som gjør at platen kan dreies under arbeidet. Stiklen skal holdes rett fram hele tiden, mens det er platen som snus dersom streket skal svinge.

Platen skal være helt glatt på overflaten, og ujevnheter og grater (grader), kantene av metall langs strekene, kan tas bort med et skavjern. Platen poleres med et polerjern eller polerstål om nødvendig. På den måten blir strekkonturen rein og stram, til forskjell fra tørrnålsteknikken, der gratene blir beholdt.

Trykking av motivet på papir er som for vanlig dyptrykk. Platen skal være fettfri og renses med rødsprit før trykking. Dermed vil de ubearbeidete, urørte områdene fremstå helt hvite eller med papirets farge, altså uten trykksverte, på det ferdig trykte bildet.

Gammel teknikk[rediger | rediger kilde]

Denne teknikken ble trolig oppfunnet av våpensmeder som graverte i våpnene. Det første kjente stikket er fra Tyskland i 1446.

Kobberstikk ble tidligere særlig brukt til å gravere eller stikke trykkplatene til illustrasjoner i bøker og andre trykksaker. Det enda skarpere og holdbare stålstikket ble fra 1820-tallet brukt for å trykke frimerker og pengesedler.

Se også[rediger | rediger kilde]