Osvald Sirén

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Osvald Sirén
Født6. apr. 1879[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Helsingfors
Død12. juni 1966[1]Rediger på Wikidata (87 år)
Lidingö
BeskjeftigelseKunsthistoriker, skribent, biograf, universitetslærer, kurator Rediger på Wikidata
Utdannet vedHelsingfors universitet (–1900) (elev av: Johan Jakob Tikkanen)
EktefelleRose Osvald-Sirén (1925–1966)[5]
Maria Myhrman-Sirén (1903–1925)[5]
NasjonalitetSverige
Finland
Osvald Sirén på Commons

Osvald Sirén (født 6. april 1879 i Helsingfors i Finland, død 12. juni 1966 i Stockholm) var en finlandssvensk museumsintendant,[6] professor, kunsthistoriker og forfatter av sangtekster. Han virket i Sverige som professor ved Universitetet i Stockholm og var gjesteprofessor ved Harvard University i USA. Hans tidligere forskning gjaldt renessansens kunst, men etter første verdenskrig vendte han seg østover. Det som skulle bli hans primære fagområder innen kunsthistorien ble da kinesisk kunst. Mellom 1918 og 1935 foretok han fire tildels lange reiser til Kina og Japan.

Blant hans kinarelaterte verker kan nevnes Studien zur chinesischen Plastik der Post-T'angzeit, The Walls and Gates of Peking og Kinas trädgårdar och vad de betytt för 1700-talets Europa, og kinesiske hager. I 1956 ble han tildelt Charles Lang Freer-medaljen, en utmerkelse gitt av Freer Gallery of Art, et museum for østasiatisk kunst tilknyttet Smithsonian Institution i Washington D.C.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Osvald Sirén var sønn av assessor Bruno Sirén (1844–1904) og Sigrid, født Leopold (1851–1944). Han studerte kunsthistorie vid Helsingfors universitet med Johan Jakob Tikkanen som lærer. Han fikk doktorgraden i 1902. Til emne for sin doktorsavhandling, som var blitt publisert i Stockholm 1900, valgte han 1700-tallsmaleren Pehr Hilleström[7].

Karriere[rediger | rediger kilde]

Sirén var amanuensis ved Nordiska museet i noen måneder i 1900 og ved Nationalmuseum 1900–1907 og foreleste ved Stockholms högskola 1905–1906. Tidlig i 1900-årene reiste han i Europa og studerte kunstsamlinger i Mellon- og Søreuropa.

Han giftet seg 27. september 1903 med legen Maria Myhrman[8] (1876–1925)[6], som var sønnedatter til Gustaf Myhrman; samme år ble han svensk borger. Ekteparet fikk datteren i Margherita 1904 og sønnen Erland i 1906[9].

År 1908 ble Sirén professor i de bildende kunsters teori og historie ved Stockholms högskola[6][10]. Denne tjeneste innehadde han fram til 1923 men var tjenesteledig i lange perioder. Det var dette som til slutt førte til at man så seg nødt til å be ham om å søke avskjed[6]. I stedet ble forstander for maleri- og skulpturavdelingen ved Nationalmuseum i Stockholm 1928–1944[11][12].

På 1910-årene var Sirén i Boston med Denman W. Ross som cicerone[6], og det var nå han begynte å interessere seg for kinesisk kunst. Rundt 1911 besøkte han Lomaland, et teosofisk fellesskap i Point Loma i San Diego i California. Han hadde utviklet en stor interesse for teosofien og antagelig var det også rundt denne tid at hans hustru og barn bosatte seg her[9]. Årene 1916–1917 foreleste han ved Yale University og Harvard University om italiensk kunst[13]. De påfølgende rundt 20 år foretok han flere reiser til Østasia og derimellom bodde han blant annet i perioden 1923–1926 i London og Paris[6].

Sirén utgav også diktsamlingen Accord (1902)[14]; en del av hans dikt ble senere tonesatt.

Reise til Østasia 1918[rediger | rediger kilde]

Osvald Siréns første reise til Østasia[15] var under første verdenskrigs siste år 1918 og han besøkte da Japan og Kina.[6] Han kom tll Tokyo i januar[9], Kyoto i februar og han besøkte også Nara[15]. I Kyoto besøkte han flere templer og haver, blant annet Sanbō-in, Kinkaku-ji og Ginkaku-ji. Han dro også til Uji og tempelet Byōdō-in.[15][9] I alle tre byer besøkte han deres kunstmuseer. Blant dem han lærre å kjenne i Japan var kunstkjennere og kunstsamlere som Masuda Takashi og Tomitarō Hara.[9] I Kina besøkte[15] han blant Hangzhou og Beijing[9] og kjente steder for buddhistisk skulptur som Longmengrottene og Gongxiangrottene. Et foto som ble publisert i Trädgårdar i Kina indikerer at han besøkte havene i Shizhi Lin (Shi Zi Lin, Lion Grove) og Suzhou Underveis handlet han inn fra kunsthandlere. En av dem var Peter Bahr i Shanghai der han var sent i mai.[9] Han traff skandinaver bosatte i Kina som for eksempel Orvar Karlbeck og Johan Wilhelm Normann Munthe[9]. Det er ikke helt klarlagt hvilke andre steder han besøkte i Kina foruten de nevnte.[9]. Sent i mai var han igjen i Kyoto. I juli reiste han fra Japan til Sverige via USA der han traff sin familie i Point Loma[9]. I Stockholm utstilte han sitt forvervede i Stockholms högskola 1918–1919[16]. Han publiserte Den gyllene paviljongen som nesten utelukkende redegjorde for hans besøk i Japan, men intet om hans tid i Kina.[15]

Andre reise til Østasia 1921–1923[rediger | rediger kilde]

Byporten Yongdingmen i Beijing, et av de fotos Osvald Sirén tok i Beijing i 1922
Porten ble revet i 1950-årene men ble rekonstruert i 2005.

Hans andre reise var på nærmere to år. Sirén ankom Shanghai i oktober 1921. Han fikk råd av Orvar Karlbeck og Johan Gunnar Andersson ettersom han planla sin første arkeologiske utgravning. Karlbeck foreslo Shou Xi'an i Anhui som et bra sted, kjent for sine mange bronsefunn fra 600–300 f.Kr. Sirén begav seg derfor mot Bengbu, men store oversvømmelser gjorde det umulig å utføre arkeologiske undersøkelser. Dermed reiste han mot den gamle hovedstad Xi'an med tog via Xuzhou, Zhengzhou og Luoyang. Jernbanen sluttet ved Guanyintang. Herfra ble det reise i bærestol. Han ankom Xi'an 3. november og forble nesten en måned. Så returnerte han samme vei mot Shanghai. I Luoyang ble han en tid og besøkte blant annet Tang-keiseren Taizongs grav i Zhaolingkomplekset ved fjellet Jiuzong, Baimaklosteret og grottene i Longmen som han hadde sett allerede i 1918. Nå var det desember 1921 og han konstaterte at flere skulpturer, framfor alt hoder til skulpturer, hadde forsvunnet siden den gang. Bare ca 10 prosent av hodene var på plass.[17] Også Gongxian fikk et gjenbesøk. Reisen gikk videre fra Luoyang til Zhengzhou og på veien besøkte han 14. desember de nordlige Songgravene. Da han nå var i Henan besøkte han også Anyang og Kaifeng. Han var tilbake i Shanghai i januar 1922 og foretok en utflukt til Hangzhou. Han tilbragte så fire måneder i Beijing og besøkte en rekke templer og palasser, ikke minst Den forbydte by. Han fikk treffe den siste keiseren Puyi og hans bror Pujie (1907–1994). Han besøkte Suzhous hager, der han var også var i 1918. I juni 1922 reiste han til Japan. Han traff professor Sekino Tadashi. I juli var han i Tokyo og sent i august i Nara. Også Kyoto må han ha besøkt ettersom han tok bilder fra Yamanaka[18]. Når han returnerte til Kina er ikke klarlagt, men i oktober 1922 var han der.[18]. Det er uklart hva han gjorde deretter; han kan ha reist rundt i Shangdongprovinsen. Man vet også at han så Yunganggrottene og Tianlongshangrottene i nærheten av Taiyuan. Tidlig i 1923 var han atter i Japan og herfra reiste han hjem via USA, blant annet til Boston. En stor del av de bygninger og buddhistiske statuer som Sirén fotograferte under reisen ble senere enten ødelagt eller eksportert til fremfor alt Japan og USA[6].

I Europa ble en del av den kunst han hadde ervervet utstilt på Musée Cernuschi i Paris[6]. Hans samlinger, som hovedsakelig var fra hans andre reise, var utstilt helt til juli 1926[16]. Johan Gunnar Andersson kom til Paris og innkjøpte et utvalg fra utstillingen til Östasiatiska museet i Stockholm[19]. Et utvalg av hans fotografier ble publisert i verk som The Walls and Gates of Peking (1924) og Imperial Palaces of Peking (1926).

Intendent ved Nationalmuseum[rediger | rediger kilde]

Hans kone døde i Point Loma den 21. juni 1925. Osvald bodde da i Paris og London. Han giftet seg på nytt 14. oktober 1925 i Paris med den franske lektor Rose Carbonel, (1893–1976)[6]. Tre år senere, i 1928, ble han intendent ved Nationalmuseum i Stockholm, og sjef for maleri- og skulpturavdelningen, helt frem til 1945[20]. I desember–januar 1928–1929 var han ved Lomaland i San Diego, hvorfra han så begav seg på sin tredje reise til Østasia[9].

Tredje reise i 1929–1930[rediger | rediger kilde]

Den tredje reisen begynte i Japan i januar 1929. Med ham var hans hustru[21]. Han ville atter samle inn kunst, denne gang til Nationalmuseum. Dessuten fotograferte han miljøer og arkitektur. Reisen gikk videre via Korea til Kina. Han kom til Beijiing den 14. mars. Her traff han atter Orvar Karlbäck. Den 22. mai reiste han nordover til Taiyuan og så til Datong og grottene i Yungang. Tidlig i juni var han tilbake i Beijing. Han besøkte Kaifeng og reiste rundt i Anhuiprovinsen[21]. Til høsten var han tilbake i Japan. I november kom han til Kyoto men i desember var han igjen i Beijing. I mars 1930 dro han hjem til Sverige via Japan og USA. Han hadde med seg et 30-talls kinesiske skulpturer og et mindre antall malerier[6].

Fjerde reise i 1935[rediger | rediger kilde]

Sirén forlot Stockholm den 10. desember 1934. Denne gang dro han via Suezkanalen og besøkte først land i Indokina[22], som Malaysia, Thailand, Kambodsja og Vietnam. Han var blant annet i Pinang, Bangkok, Angkor, Phnom Penh, Saigon og Hanoi. Han kom til Shanghai i februar 1935. Han gjorde utflukter til Hangzhou og Suzhou. Så dro han til Beijiing som var hans base til slutten av august og han bodde på det fine hotellet Grand Hotel des Wagons-Lits. Derfra besøkte han blant annet Tianjin og Shangdong i april. Etter Beijing reiste han tilbake mot Shanghai i september og besøkte Nanjing på veien. Hjemreisen gikk som vanlig via Japan med stopp på Hawaii og så til USA.

Tiden etter 1935[rediger | rediger kilde]

Han besøke Sørøstasia igjen i slutten av 1950-årene da han foruten Kina og Japan også besøkte Taiwan[21]. I 1956 ble han den første til å motta Charles Lang Freer-medaljen[20][9]. Universitetet i Roma gav ham en hedersutmerkelse i 1959[9].

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Carl Gustaf Pilo och hans förhållande till den samtida porträttkonsten i Sverige och Danmark : ett bidrag till den skandinaviska konsthistorien, Stockholm 1902.
  • Dessins et tableaux de la Renaissance italienne dans les collections de Suède, Stockholm 1902.
  • Leonardo da Vinci : hans lefnadsöden, bildverk, personlighet och målarbok, Stockholm 1911. Utgitt på engelsk 1916 under tittelen Leonardo da Vinci : The Artist and the Man.
  • Beskrifvande förteckning öfver Stockholms högskolas tafvelsamling jämte konsthistorisk inledning, Stockholm 1912.
  • Nyförvärfvade konstverk i Stockholms högskolas samling 1912, Stockholm 1913.
  • Den gyllene paviljongen : minnen och studier från Japan, Stockholm 1919.
  • Essentials in art, London 1920.
  • The Walls and Gates of Peking, London 1924.
  • Chinese Sculpture from the V to the XIV Centuries, 1925.
  • Studien zur chinesischen Plastik der Post-T'angzeit, Berlin 1927.
  • Chinese Paintings in American Collections, 1928.
  • Histoire des arts anciens de la Chine, 4 bind, Paris 1929–1934.
  • A History of Early Chinese Painting, 2 bind, 1933.
  • Bilder från Grekland, Stockholm 1935.
  • The Chinese on the Art of Painting, New York, 1938.
  • A History of Later Chinese Painting, New York, 1938.
  • Kinas trädgårdar och vad de betytt för 1700-talets Europa, 2 deler. Stockholm 1948–1950.
  • Chinese painting: Leading Masters and Principles, 7 bind. New York 1950–1958.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Osvald Sirén», Svensk biografisk leksikon-ID 5955[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Sirén, Osvald[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id siren-osvald, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Vem är Vem? : Stor-Stockholm 1962[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g h i j k «Osvald Sirén – Svenskt Biografiskt Lexikon». sok.riksarkivet.se. Besøkt 30. desember 2022. 
  7. ^ Sirén, Osvald. «Pehr Hilleström d. ä. :». libris.kb.se (svensk). Besøkt 31. desember 2022. 
  8. ^ «Svenskt Porträttarkiv». portrattarkiv.se (engelsk). Besøkt 31. desember 2022. 
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m Enchanted by Lohans : Osvald Sireþn's journey into Chinese art. ISBN 978-988-8180-98-1. 
  10. ^ «Osvald-Siren-A-01-027 :: Brev, Utnämning, Nominering». collections.smvk.se (svensk). Besøkt 31. desember 2022. 
  11. ^ "Osvald Sirén: Art Historian, Curator and Connoisseur", Italian Paintings: Three centuries of collecting. Nationalmuseum, Stockholm. vol 1. 2015. s. 278–285. 
  12. ^ "Osvald Sirén: From the Italian Renaissance to the Far East", Swedish Art Historiography: Institutionalization, Identity, and Practice. 2022. s. 157–163. 
  13. ^ «1174 (Vem är Vem? / Stor-Stockholm 1962)». runeberg.org (svensk). Besøkt 31. desember 2022. 
  14. ^ Accord : dikter. Söderström. 
  15. ^ a b c d e Den gyllene paviljongen : minnen och studier från Japan. 
  16. ^ a b Törmä, Minna (2013:84)
  17. ^ Törmä, Minna (2013:69)
  18. ^ a b Törnä, Minna (2013:79)
  19. ^ Törmä, Minna (2013:97)
  20. ^ a b «Osvald Sirén | Virtual Beijing». beijing.virtualcities.fr. Besøkt 30. desember 2022. 
  21. ^ a b c I Kinas trädgårdar: med Osvald Sirén = With Osvald Sirén in the Chinese gardens. Östasiatiska museet. 2007. ISBN 9789197061650. 
  22. ^ Törmä, Minna (2013:130)


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Osvald_Sirén&oldid=24132921»