Radovan Karadžić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Radovan Karadžić fotografert i Moskva i 1994
Serbisk unggutt iført T-skjorte med bilder av de serbiske politikerne Radovan Karadžić og Ratko Mladić samt påskriften Српски хероји («serbiske helter»)

Radovan Karadžić (på serbisk kyrillisk: Радован Караџић) (født 19. juni 1945 i Petnjica i Montenegro, den gangen en del av Jugoslavia) var leder for serberne i Bosnia-Hercegovina under Bosniakrigen (1992–1995), som president i den selvoppnevnte serbiske republikken fra 1992 til 1996 og grunnlegger av nasjonalistpartiet SDS.

I 1995 ble han siktet for krigsforbrytelser, etnisk rensning og forbrytelser mot menneskeheten av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, og det ble utstedt en internasjonal arrestordre på ham. Han blir holdt ansvarlig for Srebrenica-massakren og den langvarige beleiringen av Sarajevo (1992–1996) som kostet flere tusen mennesker livet.

Karadžić gikk under jorden i 1997, og ble arrestert i en buss i Beograd 18. juli 2008. Han levde da i en leilighet i den serbiske hovedstaden under navnet dr. Dragan David Dabić, en stjålet identitet. Han hadde anlagt stort skjegg, utgav seg for å være ekspert på alternativ medisin og livnærte seg blant annet gjennom salg av potensfremmende amuletter.[1]

Karadžić ble 30. juli 2008 fløyet fra Serbia til Nederland, der han ble utlevert til krigsforbrytertribunalet i Haag. Karadžić sitter nå i FNs krigsforbryterfengsel i Scheveningen i påvente av rettssaken mot ham.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Radovan Karadžić ble født i Petnjica nær Šavnik, Montenegro, den gangen en del av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (SFRY). Familien var en del av Serberklanen Drobnjaci. Faren hans, Vuko hadde vært medlem av tsjetnikene — hæren til det okkuperte Kongeriket Jugoslavias under andre verdenskrig. Han ble satt i fengsel av det påfølgende kommunistregimet, og satt der større deler av Radovans barndom. Karadžić flyttet til Sarajevo, Jugoslavia i 1960 for å studere psykiatri hos Sarajevo University School of Medicine. Han studerte nevrose, og depresjon hos Næstved sykehus i Danmark i 1970, og fortsatte studiene hos Columbia University i New York.[2] Etter at han dro tilbake til Jugoslavia, jobbet han på Koševo sykehus. Han har også skrevet nasjonalistiske dikt, inspirert av den serbiske skribenten Dobrica Ćosić, som oppmuntret ham til å gå inn i politikken.

Økonomiske forbrytelser[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av 1983 flyttet Karadžić til Beograd der han begynte å arbeide på et sykehus i beogradforstaden Vozdovac. Familien ville ikke flytte fra Sarajevo så Karadžić ukependlet. Den 1. november 1984 ble Karadžić arrestert og anklaget for at han skulle ha misbrukt sykehusets penger. Pengene ble brukt til bygging av et fritidshus i den bosniske byen Pale i nærheten av Sarajevo. Etter 11 måneder i fengsel slapp han ut på grunn av mangel på bevis.

Kort etter reiste også domstolen i Sarajevo en annet anklage mot Karadžić for misbruk av penger. Den 26. september 1985 ble han dømt til 3 års fengsel for underslag av statlige midler.[3]

Før han gikk under jorden i 1997 fikk Karadžić ut 36 millioner tyske mark fra sentralbanken i Republika Srpska (ca. 144 millioner norske 1997-kroner[4]). Etter pågripelsen i 2008 risikerer han derfor i tillegg tiltale for bedrageri.[5]

Krigsforbrytelser[rediger | rediger kilde]

Karadžić er anklaget for å ha gitt ordre om etnisk rensning av bosniske kroater og bosnjaker, og han har siden 1996 vært ettersøkt av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Karadžić er siktet for å stå bak Srebrenica-massakren, der over 8000 muslimer ble drept. Srebrenica-massakren regnes som det største folkemordet etter andre verdenskrig. Han er også siktet for folkemord i løpet av den 43 måneder lange beleiringen av Sarajevo, som kostet 12 000 menneskeliv.[6] Karadžić ble pågrepet 21. juli 2008 i Serbia av serbiske sikkerhetsstyrker.[1]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1990: Crna bajka (Svjetlost, Sarajevo)
  • 1992: Rat u Bosni: kako je počelo
  • 1994: Ima čuda, nema čuda
  • 2001: Od Ludog koplja do Crne bajke (Dobrica knjiga, Novi Sad)
  • 2004: Čudesna hronika noći (IGAM, Belgrade)
  • 2005: Pod levu sisu veka (Književna zajednica "Veljko Vidaković", Niš)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.vg.no/nyheter/utenriks/balkan/artikkel.php?artid=196788
  2. ^ «Karadzic: Psychiatrist-turned 'Butcher of Bosnia'». CNN. 22. juli 2008. Besøkt 23. juli 2008.  See also: «Info on graduate studies at Columbia U.». www.moreorless.au.com. Besøkt 26. juli 2008. 
  3. ^ {{subst:SRB}}«Radovan Karadzic pågrepet». BETA. 22. juli 2008. Besøkt 22. juli 2008. 
  4. ^ Gjennomsnittlig vekslingskurs mellom DM og NOK i 1997 var 4,08363
  5. ^ http://www.siste.no/utenriks/article3685479.ece
  6. ^ «Radovan Karadzic pågrepet». Aftenposten. 21. juli 2008. Besøkt 22. juli 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]