Baader Meinhof (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne filmen er ikke identisk med filmen Baader fra 2002, som i Norge ble DVD-lansert under tittelen «Baader Meinhof» i 2009
Baader Meinhof
orig. Der Baader Meinhof Komplex
Nasjonalitet Tyskland
Språk Tysk
Sjanger Historisk action/drama
Regissør Uli Edel
Produsent Bernd Eichinger
Manus Stefan Aust (bok)
Bernd Eichinger (manus)
Medvirkende Moritz Bleibtreu
Johanna Wokalek
Martina Gedeck
Alexandra Maria Lara
Musikk Peter Hinderthür, Florian Tessloff
Sjeffotograf Markus Eckert
Klipp Alexander Berner
Filmselskap Constantin Film
Utgitt 2008
Lengde 150 min

Baader Meinhof (orig. Der Baader Meinhof Komplex) er en spillefilm om den vesttyske venstreekstreme terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion (kjent som «Baader-Meinhof-banden» i konservativ tysk presse) som hadde première på tyske kinoer 25. september 2008. Filmen forteller historien om RAF fra røttene i studentopprøret i 1968 til den tyske høsten og «dødsnatten i Stammheim» i 1977. Den har blitt nominert til Golden Globe og Oscar for beste fremmedspråklige film. Filmen antas å være den dyreste tyske filmproduksjonen noen sinne.

Filmen bygger på Stefan Austs bestselger Der Baader-Meinhof Komplex, og ble regissert av Uli Edel og produsert av Bernd Eichinger. Rollene spilles av en rekke av Tysklands mest kjente skuespillere.

Opptakene til filmen ble gjort i 2007 i bl.a. Berlin, München, Stammheim-fengselet, Roma og Marokko.

Stefan Aust har tidligere skrevet manus til Gullbjørn-vinneren Stammheim (1986).

Filmen ble vist på Bergen internasjonale filmfestival i midten av oktober 2008, og hadde norsk kinopremière 31. oktober 2008. Distributøren Nordisk Film Distribusjon lanserer filmen på DVD i Norge i mai 2009.

Filmen fikk i Norge kinotittelen Baader Meinhof, men ble i de fleste andre land vist under originaltittelen Der Baader Meinhof Komplex.

Reaksjoner på filmen[rediger | rediger kilde]

Anmeldelsene av filmen har stort sett vært positive, og mange har holdt frem at filmen er velspilt og actionscenene grundige og påkostet, og dessuten at filmen formidler tidsånden i 1968 og på 70-tallet på en levende måte. På den annen side har enkelte kritisert filmen for å behandle noen temaer for raskt og overfladisk, og ment at det er problematisk å dekke hele RAFs historie fra 1968 til 1977 i en enkelt film. Persongalleriet i filmen er stort, og det blir ikke brukt særlig mye tid på å behandle bakgrunnen til den andre generasjonen terrorister i RAF, som tar over etter at grunnleggerne blir satt i Stammheim-fengselet. Derfor vil seerne ha mest utbytte av filmen ved å kjenne noe til RAFs historie fra før.

Reaksjonene på filmen i offentlig debatt, særlig fra pårørende etter RAFs ofre, har vært blandet; Jörg Schleyer, sønn av arbeidsgiverpresident Hanns-Martin Schleyer, er positiv og mener filmen fremstiller RAF som den morderbanden den var, og formidler det til unge mennesker på en god måte. Familien til Dresdner Bank-sjefen Jürgen Ponto har vært mer kritisk, og fryktet at filmen kan bidra til en heroisering av RAF. Det har særlig blitt pekt på at filmen bare ser hendelsene fra gjerningsmennenes perspektiv, og at ofrene ikke vies nok oppmerksomhet og bare opptrer som statister. Politikere er også så godt som fraværende fra filmen.

Bettina Röhl, datter av Ulrike Meinhof, kritiserte også filmen for å drive heltedyrking av RAF. Hun var særlig kritisk til at Andreas Baader ble spilt av den populære skuespilleren Moritz Bleibtreu, noe hun trodde i seg selv ville vekke sympati for rollefiguren. Dessuten mente hun at ofrene ikke kom nok frem.

Noen anmeldere har ment at filmen er en god rekonstruksjon av hendelsene den behandler, omenn slik de fortonte seg fra perspektivet til den harde kjernen RAF-medlemmer, men mangler en holdning til terroren. De mest kritiske har betegnet filmen som en blodig actionfilm laget mest for å underholde, og som fremstiller terroristene på en retro-kul måte.[1]

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://oslopuls.aftenposten.no/film/article88640.ece

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]