Andreas Baader

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andreas Baader
Andreas Baader
Gravstedet til Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Jan Carl Raspe på Dornhaldenfriedhof i Stuttgart - Degerloch
Født Andreas Bernd Baader
6. mai 1943
Tyskland München
Død 18. oktober 1977 (34 år)
Tyskland Stuttgart
Selvmord
Yrke Medlem av Rote Armee Fraktion

Andreas Bernd Baader (født 6. mai 1943 i München, død 18. oktober 1977 i Stammheim-fengselet i Stuttgart) var en av lederne for den såkalte første generasjonen innen Rote Armee Fraktion (RAF), en venstreekstrem terrororganisasjon i Vest-Tyskland som hovedsakelig var aktiv på 1970-tallet. Organisasjonen var også kjent som Baader-Meinhof-banden, etter Baader og Ulrike Meinhof, et annet medlem av gruppen.

Baader startet som småkriminell og biltyv. I 1968 satte han fyr på et varehus i Frankfurt sammen med Gudrun Ensslin, Thorwald Proll og Horst Söhnlein. De ble alle dømt til tre års tukthus, men Baader ble løslatt i påvente av ankebehandlingen, og gikk under jorden i 1969, da dommen ble rettskraftig. Han ble arrestert året etter, men allerede samme år befridde Ulrike Meinhof, Irene Goergens, Ingrid Schubert og en annen ukjent gjerningsperson ham fra fangenskapet. Aksjonen, der Meinhof fikk møte Baader i Deutsches Zentralinstitut für soziale Fragen under påskudd av å skulle skrive en bok, blir gjerne regnet som RAFs fødsel. En av de ansatte ved instituttet ble skutt og sterkt skadet under aksjonen. Sammen med rundt 20 andre ettersøkte venstreekstremister reiste Baader til Jordan for å få militær trening av den palestinske organisasjonen Fatah.

I 1972 deltok Baader i fem bombeangrep som drepte fire og såret over 50, samt i en rekke bankran i Vest-Tyskland. Han var på det tidspunktet en av Tysklands mest ettersøkte terrorister. 1. juni 1972 ble han, sammen med RAF-medlemmene Jan-Carl Raspe og Holger Meins, arrestert etter en skuddveksling i Frankfurt. 28. april 1977 ble han, etter en rettssak som hadde vart i nesten to år, dømt til livsvarig fengsel.

Med en gisselaksjon ved den vesttyske ambassaden i Stockholm i 1975, samt bortføringen av Hanns-Martin Schleyer, som var president for den vest-tyske arbeidsgiverorganisasjonen, og den parallelle kapringen av Landshut i 1977, forsøkte RAF og en palestinsk organisasjon å presse den tyske regjeringen til å løslate Baader og andre terrorister fra fengsel. Regjeringen Schmidt valgte å ikke gi etter for kravene. Om morgenen den 18. oktober 1977 ble Andreas Baader funnet skutt på cellen sin i Stammheim-fengselet. Rettsmedisineren fastslo at han hadde begått selvmord. På den ytterliggående venstresiden var det likevel en vanlig konspirasjonsteori at han ble myrdet av myndighetene, noe som f.eks. kommer til uttrykk i Odd Nerdrums kjente maleri: Mordet på Andreas Baader.

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)