Youngstorget (Oslo)
| Youngstorget | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Youngstorget (1–6) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Youngstorget | ||
| Bydel | St. Hanshaugen | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 2. februar 1951 | ||
| Navnebakgrunn | Grosserer Jørgen Young | ||
| Tilstøtende | Pløens gate, Torggata, Møllergata, Youngs gate, Eva Kolstads gate | ||
|
| |||
 Youngstorget 59°54′54″N 10°44′56″Ø | |||
Youngstorget (1–5, 2–6[1]) er et torg i sentrum av Oslo. Det ligger mellom Storgata og Møllergata, midt i Torggata. Det ble anlagt i 1846.
Torget er oppkalt etter kjøpmann, grosserer og stortingsrepresentant Jørgen Young som eide Youngsløkken som gaten går over. Gaten og torget fikk navn i bystyret 2. februar 1951. Fra 1852 til 1951 het det Nytorvet, selv om det alltid ble kalt Youngstorget på folkemunne.
Rundt torget ligger blant annet Folketeaterbygningen, Folkets Hus, Venstres Hus og den tidligere hovedpolitistasjonen i Møllergata 19. Her har arbeiderbevegelsen sine store møter 1. mai. Landsorganisasjonen i Norge holder til her og de fleste av arbeiderbevegelsens organisasjoner ligger i strøket.
Torget er i dag hovedtorget i Oslo hvor det blir solgt grønnsaker, frukt og bær og en fast dag i uken er eggselgerne på plass. I sommerhalvåret er det også boder med blant annet souvenirer og solbriller til salgs.[2] Fra 2015 arrangeres julemarked der i desember.[3]
Historie[rediger | rediger kilde]
Torget ble etablert i 1846 for å ta hånd om torghandelen i byen og ta over deler av aktiviteten som inntil da hadde gått for seg på Stortorvet. Området var på dette tidspunkt nærmest en grusplass på leiregrunn.[4] Meningen var at bøndene skulle selge landbruksproduktene sine her, men torget utviklet seg til å bli et sted de solgte kyr.[5] Dette endret seg etter hvert utover i 1850-årene.
Rett inntil torget lå Vaterland kirkegård for fattigvesenet frem til 1811.[6] I årene 1862-66 bygde kommunen politistasjon, fengsel og rettslokaler på tomten.
Bygninger rundt torget[rediger | rediger kilde]
Youngstorget nummer 1 er en bygård i mur fra rundt 1870–1900 med tilhørende bakgård.[7] Den ligger på samme side som Folketeaterbygningen, på hjørnet mot Youngs gate. Fremskrittspartiet hadde lokaler i gården frem til det flyttet til Karl Johans gate.[5] Gården med bakbygning er lokalt listeført som bevaringsverdig og er oppført som kulturminne.[8]
I nummer 2 ligger Folketeaterbygningen, tegnet av Morgenstierne & Eide i art deco i 1935, og hovedkontoret til Arbeiderpartiet. Frem til Operahuset i Bjørvika sto ferdig i 2008 holdt Den norske opera til her. I toppetasjen ligger restaurant Stratos. Bygningen er fredet.[9]
Der Folketeaterbygningen ligger lå det basarhaller tidligere; tre bygninger ved siden av hverandre; Thaulowbasaren, Gjerdrumbasaren og Glasshusene. I kjelleren under den ene basaren var det innredet en stor ølhall, hvor det var opptredener av blant annet visesangere. Initiativet til dette var tatt av maleren Frits Thaulow. Basarhallene ble revet i begynnelsen av 1930-årene for å gi plass til Folketeatret.[10]
Både nummer 3 og nummer 4 var opprinnelig bygårder i mur fra rundt 1870-1900.[7] Nummer 3 er en hjørnegård som ligger på samme side som Folketeatret med den ene siden ut mot Pløens gate/Eva Kolstads gate. Bygningen var gullistet,[11] men ble revet i 2017. Nummer 4 ligger på den andre siden ved Torggata og er oppført som kulturminne.[12][13]
Tvers overfor nummer 4 på den andre siden av Torggata ligger Stensbakgården i nummer 5. Den er opprinnelig fra 1898 og er tegnet av Kristen Rivertz.[7] Dette er en av de mange kjente forretningsgårdene i Oslo av Rivertz på 1890-tallet.[14] Den er kalt opp etter Petter Stensbaks jernvarehandel som lå i bygningen fra 1924. Gården brant to ganger på 1990-tallet og ble gjenreist bak den gamle rehabiliterte fasaden. Arkitekt for prosjektet var Eivind Eriksen.[5] Bygningen er et kulturminne.[15]
På en høyde over plassen - tvers overfor Folketeatret - ligger den tidligere politistasjonen Møllergata 19. Bygningen var den første som kom på plass etter at torget var blitt anlagt i 1846. Byggeperioden varte fra 1862 til 1866. Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan, som også sto for en utvidelse av bygget i 1877.[16] Møllergata 19 fungerte som politistasjon frem til det nye Grønland politistasjon sto ferdig i 1978.[17] Nummer 19 og øvrige områder i Regjeringskvartalet er kulturminner.[18]
Nordan har også tegnet basarene, som ligger under på gatenivå, med åpne buer mot Youngstorget. Basarene kalles Youngstorgets basar, eller Nytorvets basar, og er fra samme periode som utvidelsen av Møllergata 19. Det hadde 40 rom da bygget var nytt. Meningen var at basarene skulle fungere som avlasting for Basarene ved Oslo domkirke.[10] Basarhallane er også et kulturminne.[19] Basarene har adresse Youngstorget 6.
Dagens Folkets Hus har adresse Youngs gate 11, og ble reist i to byggetrinn etter tegninger av Knut Knutsen.[20] Huset er administrasjonsbygg for LOs sekretariat, og for flere fagorganisasjoner. Det er lokalt listeført som kulturminne.[21]
Fredsmonumentet[rediger | rediger kilde]
Etter oppussing av torget i 1990-årene ble det utplassert en bauta for fred. Den er reist av Nei til atomvåpen, Landsorganisasjonen i Norge og forbundene, med støtte fra Legatet til Oslo bys forskjønnelse, Oslo kommune, Utenriksdepartementet, Samvirke forsikring, Landsbanken og A-pressen. Bautaen er utført av Hagbart Solløs og har inskripsjonen «Fred – Solidaritet – Rettferdighet. Aldri mer Hiroshima». Et minne fra Hiroshima ligger nedfelt i glass og stein fra 0-punktet i Hiroshima, i front av bautaen.
Trivia[rediger | rediger kilde]
- Akershus Amts Landhusholdningsselskab holdt fredag 4. september 1857 et stort dyrskue «på Thorvald Meyers løkke og på den delen av Youngsløkken, som alt i 1846 var blitt opparbeidet til torg» (Edvardsen 2005:50). Initiativtakeren, landbrukslærer Niels Wetlesen fra Abildsø gård, mottok selv flere premier for sine egne «Fækreature og Svin».
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (Y)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
- ^ Et levende Youngstorg! Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. fra Aktiv i Oslo (Besøkt 20. januar 2014)
- ^ «Oslo Julemarked». Oslo Julemarked. Arkivert fra originalen 6. januar 2017. Besøkt 22. desember 2016.
- ^ Norske gater og plasser, side 201
- ^ a b c d Oslo byleksikon, side 633
- ^ Oslo byleksikon, side 610
- ^ a b c Byantikvarens Gule liste
- ^ Bygårdsanlegg - Youngstorget 1 Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- ^ Folketeaterbygningen Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- ^ a b Oslo byleksikon, side 68
- ^ «Youngstorget 3 / Bygårdsanlegg». Kulturminnesøk. Besøkt 19. mai 2018.
- ^ Bygårdsanlegg - Youngstorget 3 Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- ^ Bygårdsanlegg - Youngstorget 4 Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- ^ Kristen Tobias Rivertz (1862-1937) Arc! ved Geir Tandberg Steigan
- ^ Bygårdsanlegg - Stensbackgården - Youngstorget 5 Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- ^ Oslo byleksikon, side 376
- ^ Oslo byleksikon, side 452
- ^ Offentlig institusjon - Regjeringskvartalet - Akersgata/Teatergata/Møllergata/Einar Gerhardsens plass Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- ^ Handelsanlegg - Nytorvet - Youngstorget Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine. i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- ^ Oslo byleksikon, side 170
- ^ Annen bygningslokalitet - Folkets hus - Youngs gate/Møllergata Arkivert 2. februar 2014 hos Wayback Machine. i Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Butenschøn, Peter 2012: Norske gater og plasser : våre viktige byrom gjennom 200 år, forlaget Press 2012, ISBN 978-82-7547-573-0
- Edvardsen, Erik Henning 2005: «Karnappmannen - og andre viderverdigheter fa vår nære historie - del 10» (s. 50-51). Leif-Dan Birkemoe et al. (red.): Sothøna. Østensjøvannets Venner Nr. 30 - oktober 2005 - Årgang 16.
- Tvedt, Knut Are (red) 2010: Oslo byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget, ISBN 978-82-573-1760-7
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Youngstorget – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Prosjekt Et levende Youngstorg – offisiell hjemmeside
- (no) «Youngstorget (Oslo)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
