Konstantin Bogajevskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Konstantin Fjodorovitsj Bogajevskij (russisk: Константин Фёдорович Богаевский; født 12. januarjul./ 24. januar 1872greg. i Feodosija, død 17. februar 1943 samme sted) var en russisk kunstmaler kjent for sine symbolistiske landskapsmalerier.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Bogajevskij ble født i byen Feodosija øst på Krim (i dagens Ukraina), av foreldre med tyske og italienske aner. Sine første læretimer i kunst fikk han med Ivan Ajvazovskij.

Fra 1891 til 1897 studerte Bogajevskij ved St. Petersburgs kunstakademi i klassen til Arkhip Kuindzji. Kunsten til den unge Bogajevskij var lite likt på kunstakademiet, han var sågar forbigående utestengt fra undervisningen for å «mangle talent». Til tross for dette hadde Kuindzji alltid stor tiltro til eleven sin og vernet om han. I 1898 reiste Bogajevskij til Italia og Frankrike. Der fikk han kjennskap til verkene til Claude Lorrain, som han kunngjorde som sin rette læremester. Første utstillingen hans i Moskva fant sted i 1898.

Skip. Kveldssol, 1912

Symbolist-landskap[rediger | rediger kilde]

Etter 1900 begynte Bogajevskij å arbeide i fødebyen Feodosija. Hovedtema i verkene hans var de symbolist-landskapene i et ikke-eksisterende land (mellom hans venner kjent som Bogajevia) som han bare så i sine drømmer. Landskapene minner om landskapet i hjemtraktene på Krim, og ofte la maleren verkene sine til fantasilandet Kimmeria. Bogajevskij ble en populær maler etter at poeten Maksimilian Volosjin publiserte en serie med essays med tittelen Konstantin Bogajevskij. Volosjin lovpriset symbolismen i Bogajevskijs malerier. Samtidig dro han ofte paralleller mellom Bogajevskij og Nicholas Roerich.

Bogajevskij var medlem av Mir iskusstva (Unionen av russiske kunstnere) og Zjar-Tsvet. I 1906 stilte han ut sine malerier på Exposition de l'Art Russe i Paris, organisert av Sergei Diaghilev. Fire år senere la han ut på en reise til Vest-Europa, besøkte innimellom Italia. Han ble der kjent med malerkunsten til Albrecht Dürer, Albrecht Altdorfer og Andrea Mantegna. Kunsten til disse personlighetene fikk sterk innvirkning på Bogajevskij og hans senere verk.

Hjem til Feodosija[rediger | rediger kilde]

Bogajevskij flyttet i 1912 til Feodosija, der han holdt seg resten av livet sitt. Han opprettholdt et mangeårig vennskap med en annen kjent feodosier, en skald av et ikke-eksisterende land, Aleksandr Grin. Også med Koktebel-gruppen i russisk intelligentsia pleiet han et nært forhold, blant annet med Maksimilian Volosjin, Marina Tsvetajeva og Osip Mandelstam.

Etter oktoberrevolusjonen minket interessen for Bogajevskijs malerier. Men han ble ikke forfulgt av sovjeterne. Et av hans verk fra 1932, Havn i en forestilt by, ble til og med priset som et sosialist-realistisk maleri av kraftverkstasjonen ved elva Dnjepr.

Han døde i hjembyen Feodosija, 71 år gammel.

Verk[rediger | rediger kilde]