Araer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Araer
Ara macao, Ara ararauna og Ara militaris
Ara macao, Ara ararauna og Ara militaris
Vitenskapelig(e)
navn
:
Arini
G.R.Gray, 1840
Norsk(e) navn: araer
arapapegøyer
Hører til: parakitter,
papegøyefugler,
moderne fugler
Antall arter: 17
Habitat: terrestrisk, jungel med tropisk klima
Utbredelse: Mellom- og Sør-Amerika
Delgrupper:

Araer eller arapapegøyer (Arini) er en gruppe med store parakitter som lever vilt i Mellom- og Sør-Amerika. Artene kjennetegnes med prangende farger på fjærdrakten og store, krummede og svært kraftige nebb.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Blågulara i flukt (villfugl)

Araer er de største av alle flygedyktige papegøyer og kan bli opptil en meter lange (hyasintara), målt fra nebbet til ytterst på stjerten. Kakapoen (Strigops habroptila) på Ny Zealand er imidlertid tyngre, men altså ikke flygedyktig.

Kroppen er strømlinjeformet og fjærdrakten og vingene godt tilpasset flyvninger i regnskogen. Stjerten er lang og kileformet og brukes både til å manøvrere med under flukt og som luftbrems i kombinasjon med vingene når fuglene går inn for landing. Nebbet er krummet og svært kraftig, utviklet spesielt til å åpne ulike harde frø og nøtter med. Fuglene har relativt korte lemmer og, i likhet med hakkespetter, fire tær på hver fot. To som vender framover og to baker. De er ypperlige klatrere, som også bruker venstre fot som griperedskap når de spiser.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Araer er svært sosial fugler som typisk opptrer i kolonilignende flokker og lever i par. Fuglene uttrykker seg kraftfullt og er svært høylytte, noe som er nødvendig for å kunne kommunisere effektivt i tett jungel. De fleste artene hekker enten i hule trestammer eller små huler i bratte sandbanker (for eksempel steile elveskråninger o.l.) og klipper. Hybridisering er kjent, både blant ville fugler og avlsfugler.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Araer tar typisk tilhold på åpne og semi-åpne områder i regnskogene i Mexico, Sentral- og Sør-Amerika. De kalles guacamayos eller papagayosspansk og araraportugisisk.

Status[rediger | rediger kilde]

Svært mange av de ville araene er utrydningstruet, i en eller annen grad. Fem arter er utryddet i nyere tid. I tillegg er flere svært nær utryddelse i naturen. Den største trusselen for disse fuglene er den hurtige avskogingen og illegale fangsting, siden artene er svært populære som både kjæledyr og avlsdyr. Viltfangede araer kan omsettes for flere hundretusen kroner stykket. Fugler smugles til Nord-Amerika og Europa og selges på svartebørsmarkedene, som styres av enorme organiserte kriminelle nettverk - mafiaen. Det hjelper lite at fuglene står på CITES Appendiks 1 og 2.

Fugler i fangenskap[rediger | rediger kilde]

Araenes sosiale egenskaper har gjort dem svært populære som kjæledyr, men de er ofte svært kostbare. Enkelte arter kan koste opp mot 100 000 kroner eller mer. På svartebørsmarkedet omsettes det også fortsatt er stort antall viltfangede fugler. Disse kan koste flere hundre tusen kroner stykket. Det er kun tillatt å omsette oppdrettede arter i Norge, som krever importtillatelse og dokumentasjon ved import.

Ungene lar seg lett temme og de blir ofte svært lojale, tillitsfulle og kjælne. Araer kan lære seg å snakke og utføre forskjellige handlinger. De spiser normalt frø, nøtter og frukt, men liker også godt å ha noe å bite på. Araer framviser en intelligens i framtredenen og trenger konstant intellektuell stimulasjon for å tilfredsstille sin naturlige nysgjerrighet.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Ara[rediger | rediger kilde]

Anodorhynchus[rediger | rediger kilde]

Cyanopsitta[rediger | rediger kilde]

Arter[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ara – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Ara – detaljert artsinformasjon