Hyasintara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hyasintara
Hyasintara
Vitenskapelig(e)
navn
:
Anodorhynchus hyacinthinus
Latham, 1790
Norsk(e) navn: hyasintara
Hører til: Anodorhynchus,
araer,
parakitter
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigVU - Sårbar

VU — Sårbar

Habitat: terrestrisk, hekker i hule trær i tropisk klima
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for hyasintara
Brasil, Bolivia, Paraguay

Hyasintara (Anodorhynchus hyacinthinus) er en stor og intens blå papegøyefugl i arafamilien. Arten var tidligere listet som sterkt truet (EN) i IUCNs rødliste, men er nylig (2014-07-24) nedgradert til sårbar (VU).[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hyasintarapar

Hyasintara blir cirka 95–100 cm lang (fra toppen av hodet til tuppen av stjerten) og veier normalt 1,2–1,7 kg (snitt 1,45 kg). Det gjør arten til den lengste av alle flygende papegøyefugler. Kakapoen (Strigops habroptila) er imidlertid tyngre, men ikke flygedyktig. Nebbet er stort, sort og krummet.

Fjærdrakten er intens koboltblå (lysere øverst og mørkere på vingene) med gule fjærløse hudtegninger rundt øynene og i munnvikene. Vingespennet er cirka 120-140 cm. Stjerten er lang og fungerer som styre- og bremsemekanisme under flyging. Til å være så stor er den svært manøvreringsdyktig.

I fangenskap kan fuglen bli omkring 55–80 år gammel.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det latinske slektsnavnet (Anodorhynchus) til denne fuglen kommer fra ordene an, odo og rhynchus, som betyr henholdsvis «ingen», «tann» og «nese» på latin. Fuglen mangler nemlig de karakteristiske sagtannlignende sidene på undernebbet, som ellers er vanlig blant araene.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Hyasintara er relativt sjelden og finnes helst i Pantanal, Amazonas og Mato Grosso i Brasil, Bolivia og Paraguay, der arten hekker i hule trær og trives i tropisk klima.

Det er anslått at det finnes flere hyasintarapapegøyer i privat eie enn i naturen, men slike påstander savner dokumentasjon. Det finnes slike fugler i fangenskap i Norge, men bare fra oppdrett. Viltfanga fugler er ulovlig å importere hit.

Anon anslo i 2004 at totalbestanden av hyasintara besto av omkring 6 500 fugler, hvorav cirka 5 000 i Pantanal.[2] Det var forventet en viss nedgang i bestanden, men den har i stor grad uteblitt. Derfor ble bestanden nedgradert fra sterkt truet (EN) til sårbar (VU) i IUCNs rødliste i 2014.[1]

Atferd[rediger | rediger kilde]

I naturen lever disse fuglene hovedsakelig av frø og nøtter fra lokale palmearter. Det meget kraftige nebbet er spesielt godt utrustet til å åpne nøttene, også i noen grad mindre kokosnøtter. Acurinøtter er imidlertid så harde at fuglene ikke klarer å åpne dem, før de har passert gjennom fordøyelseskanalenkveg. Kosten er svært fet, og fuglens fordøyelsessystem er spesielt godt egnet til å fordøye denne typen føde.

Hyasintara kan lære å prate og etterlikne lyder, men regnes ikke blant de flinkeste fuglene på dette området. Som kjæledyr regnes arten som tålmod og kontaktsøkende av vesen, noe som gjorde den svært populær i en periode. Man regner faktisk med at mer enn 10 000 ville fugler ble fanget og solgt de siste 20 åra av forrige århundre.[1]

Hekketiden er normalt i perioden juli–desember. Arten hekker i hule trær og legger normalt to egg, men bare en av ungene vokser vanligvis opp om begge eggene klekkes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d BirdLife International 2014. Anodorhynchus hyacinthinus. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3. Besøkt 2015-04-02
  2. ^ Anon. 2004. The Hyacinth Macaw makes a comeback. Partners for Wetlands Quarterly: 14-15.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Anodorhynchus hyacinthinus – bilder, video eller lyd