Infeksjon

Mild infeksjon av fingertuppen. Ordet «infeksjon» brukes både om det at levende smittestoff trenger inn i en organisme og framkaller sykdom, og om selve infeksjonssykdommen (betennelsen).

Karbunkel, en samling av abscess vanligvis fremkalt av en bakterieinfeksjon (gule stafylokokker), over rumpeballen til en diabetiker.

En infeksjon (fra latin inficere, «besmitte») er en betegnelse på når bakterier, parasitter, virus o.l. trenger inn i en organisme og begynner å formere seg. Inntrengeren drar nytte av bærerens (organismens) ressurser for å formere seg, vanligvis på bærerens bekostning. Inntrengeren, eller patogenet, forstyrrer bærerens funksjoner, som kan føre til kroniske sår, koldbrann, og i verste fall død. Bærerens reaksjon på infeksjonen er betennelse, eller inflammasjon. Det benyttes også medisiner mot infeksjoner. Eventuelle sykdommer som følge av dette, kalles infeksjonssykdommer.

Det utvikles ofte flere variasjoner av en infeksjon hos en bærer, men de fleste er harmløse. Det finnes imidlertid tilfeller som har gitt kroniske skader eller ført til død. Farlige infeksjoner er vanligvis utløst av virus, ikke bakterier. Av de vanligste farlige virusinfeksjoner, finnes blant annet meslinger, hepatitt, herpes og infeksiøs mononukleose (kyssesyke). Bakterier kan forårsake kroniske infeksjoner hos personer med diabetes, personer med redusert immunforsvar og røykere.

Diagnostisering

Å diagnostisere en varig infeksjon er vanskelig, i og med at det ikke finnes spesifikke tegn eller symptomer. Om der er mistanke om en infeksjon er blod, urin og sputum vanligvis det første som blir sjekket. Røntgen av brystet og analyser av avføringen benyttes også noen ganger for å finne infeksjonen. Om det er mistanke om hjerneinfeksjon er væske fra ryggmargen analysert.

Hos unger med cyanose, rask pusting, dårlig blodsirkulasjon eller purpura øker sjansen for en alvorlig infeksjon veldig.

Forløp

De fleste infeksjoner dør ut under betennelsen. Varige infeksjoner oppstår når organismen ikke klarer å rense kroppen for hovedinfeksjonen. Varige infeksjoner karakteriseres av langvarighet og tilbakefall hos bæreren. Enkelte virusinfeksjoner er umulige å bli kvitt når man først har fått det, blant andre herpes.

Behandling

Vurdering av infeksjonen er viktig for å avgjøre strategier mot utvikling av sykdom. Infeksjonsforløpet kan blir brutt mange steder under utviklingen. God hygiene, rent miljø og gode helsekunnskaper er viktige faktorer i brytelsen av forløpet. Vaksinasjon er også en måte å avverge infeksjonssykdom på.

Bakterieinfeksjoner er vanligvis behandlet med antibiotika. Hva slags antibiotika som benyttes og hvordan det injiseres avhenger av alvorlighet og type infeksjon. Alvorlige hjerneinfeksjoner behandles med intravenøs antibiotika. Noen ganger brukes flere antibiotikaer for å hindre at inntrengeren utvikler resistens og for å øke effekten. Antibiotikumet virker ved å sakne bakterieformeringen eller ved å drepe dem. Det finnes et mangfold av typer antibiotika, blant andre penicillin.

Se også

• Betennelse
• Immunforsvar
• CRP
• Bakterie
• Virus

Eksterne lenker

• Helsebibliotekets sider om infeksjon