Peptid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et peptid er en kjede av aminosyrer som er bundet sammen. Peptider produseres av ribosomene i cellene på bakgrunn av RNA som er transkribert fra cellekjernens DNA. Peptidene foldes og bindes sammen og blir proteiner. Når proteiner brytes ned, dannes også peptider. Kort sagt kan man si at forskjellen på peptider og proteiner er at peptidene er kjeder uten noen spesiell struktur, mens proteinene er komplette strukturer med en bestemt funksjon. Noen hormoner (f.eks. insulin) og neurotransmittorer er peptider.

Peptidene deles grovt sett inn i oligopeptider, som består av et fåtall aminosyrer, og polypeptider, som består av mange aminosyrer. Grensen settes ofte ved ca. 50 aminosyrer, eller en molekylvekt på ca. 5000. Polypeptider med flere enn 100 aminosyrer eller en molekylvekt på ca. 10000 kalles oftest for proteiner. Blant oligopeptidene betegnes noen ganger de med svært få aminosyrer etter det nøyaktige antallet – f.eks. inneholder di-, tri-, tetra- og pentapeptider hhv. 2, 3, 4 og 5 aminosyrer. Denne terminologien brukes sjelden for peptider med flere enn 10-12 aminosyrer.

I fordøyelsessystemet dannes peptider når enzymer spalter proteinene i maten. Hvis man har en enzymdefekt, det vil si at et av fordøyelsesenzymene mangler eller ikke fungerer, kan man bli ute av stand til å bryte ned visse peptider. Disse kan skade tarmen, f.eks. ved cøliaki, eller tas opp i blodet og skape diverse problemer. Slike tilstander kalles matintoleranse, i motsetning til allergi som er et immunologisk fenomen.