Analytisk geometri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Analytisk geometri en gren av geometrien der algebraiske metoder spesielt fra lineær algebra anvendes for å løse geometriske problem. En undersøker geometriske egenskapar ved å nytte koordinater, det vil si tallstørrelser som avgjør plasseringa til punkta i de geometriske objektene en undersøker. Slik kan f.eks. et punkt i et plan gis ved to tall, koordinatene til punktet. Et punkt i rommet kan gis med tre tall, osv. Videre kan f.eks. ei linje i et plan tilordnes ei førstegradslikning ax + by + c = 0, mens en sirkel kan tilordnes ei andregradslikning.

Med dette tilbakeføres studiet av geometrisk egenskaper ikke bare til spørsmål innenfor aritmetikk og algebra, men også til infinitesimalregning og funksjonsteori. Dette synspunktet har etter hvert erobra mange av de viktigste bruksområdene i matematikken som mekanikk, fysikk, astronomi og statistikk.

Som grunnlegger av den analytiske geometri regnes René Descartes med Discours de la méthode (1637).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]