Alfred Hitchcock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alfred Hitchcock
Alfred Hitchcock
Alfred Hitchcock, 1956
Født Alfred Joseph Hitchcock
13. august 1899
Storbritannia Leytonstone, London, England
Død 29. april 1980 (80 år)
USA Bel Air, Los Angeles, California
Ektefelle Alma Reville (1926–1980; hans død)
Yrke filmregissør
Aktive år 1921–1976
IMDB IMDb

Alfred Joseph Hitchcock (født 13. august 1899, død 29. april 1980) var en engelsk filmregissør. Han ble født i Leytonstone i London, og døde i Los Angeles i USA. To av de mest kjente filmene hans er Psycho og Fuglene.

Alfred Hitchcock ble kjent for et stort publikum over hele verden med TV-seriene Alfred Hitchcock Presents og The Alfred Hitchcock Hour. Før og etter hver episode kommenterte han episoden på humoristisk og ofte smågrotesk vis.

Hitchcock ble i 1980 utnevnt til Knight Commander av Order of the British Empire og dermed slått til ridder. Han hadde etter dette rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.

Han har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame, en for sine bidrag til filmen, og en annen for sine bragder innen TV.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Barndom og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Hitchcock under opptakene til filmen Number 13. Hitchcock sitter på huk ved siden av kameraet til høyre på bildet.

Alfred Hitchcock ble født 13. august 1899 i Leytonstone, London som ett av tre barn i familien, med grønnsakshandleren William Hitchcock og hans kone Emma Jane Hitchcock som foreldre. Familien var irske katolikker og Hitchcock ble sendt på en katolsk kostskole i London. Etter at Hitchcock var ferdig der ble han tegner og reklamedesigner for et kabelselskap. På den tiden ble Hitchcock mer interessert i fotografi og begynte etterhvert å jobbe med film i London. I 1920 fikk han en heltidsjobb hos Islington Studios under deres amerikanske eiere, Players-Lasky, og senere deres britiske etterfølgere, Gainsborough Pictures, der han laget tittelsekvensene til stumfilmer. Han første forsøk på regi kom med filmen Number 13 i 1922, en film som aldri ble fullført på grunn av økonomiske vansker. Hans egentlige debut kom i 1925 da Michael Balcon lot Hitchcock regissere sin første film hos Gainsborough Pictures, The Pleasure Garden.

Karriere i England før krigen[rediger | rediger kilde]

De to første filmene hans var kommersielt mislykkede, men hans talent i den nye filmindustrien ga han likevel rask framgang. Hans tredje film, The Lodger hadde premiere i 1927. Dette var den første filmen i det som etterhvert skulle bli kjent som "Hitchcockstilen", og filmen ble en suksess i Storbritannia. I 1926 hadde Hitchcock giftet seg med den assisterende regissøren Alma Reville og de fikk datteren Patricia i 1928. Alma var Hitchcocks nærmeste medarbeider, hun skrev noen av manusene og arbeidet med ham på alle filmene han lagde. I 1929 begynte Hitchcock å jobbe med filmen Blackmail, hans tiende film. Mens filmen var under produksjon bestemte studioet at filmen skulle lages som den første britiske lydfilmen.

I 1933 arbeidet Hitchcock nok en gang med Michael Balcon, denne gang på Gaumont-British Picture Corporation. Hans første film for dette selskapet, Mannen som visste for meget (1934) blev en suksess. Hans andre film for selskapet, Mannen som visste alt (1935), regnes av mange som en av de beste filmene fra hans tidlige filmperiode. Hans neste store suksess kom i 1938, En Kvinne Forsvinner, som handlet om letingen etter en eldre engelsk kvinne (May Whitty) som forsvant ombord på et tog i det fiktive landet Vandrika (en referanse til datidens Tyskland).

Utover 30-tallet skapte Hitchcock seg et godt rykte som regissør med en rekke spenningsfilmer. Sent på tiåret inviterte produsent David O. Selznick han over til Hollywood for å lage filmer der.[2]

Han dro tilbake til hjemlandet sitt tidlig på 70-tallet og lagde sine to siste filmer der.[3]

Filmer om Hitchcock[rediger | rediger kilde]

I 2012 kom det to biografiske spillefilmer om Alfred Hitchcock; Hitchcock og The Girl.

Mest kjente filmer[rediger | rediger kilde]

Fra traileren til Med hjertet i halsen
Originaltittel Norsk tittel År Notater
Family Plot Arven 1976 Siste film
Frenzy ?? 1972 Første filmen hans laget i Storbritannia siden 1939
Topaz  ?? 1969
Torn Curtain Full Alarm 1966
Marnie  ?? 1964
The Birds Fuglene 1963
Psycho  ?? 1960
North by Northwest Med Hjertet i Halsen 1959
Vertigo  ?? 1958
The Man Who Knew Too Much Mannen som visste for meget 1956 Nyinnspilling av hans film fra 1934 med samme navn
The Trouble With Harry Men... Hvem drepte Harry? 1955
To Catch a Thief Tyv Fanger Tyv 1955
Rear Window Vindu mot bakgården 1954
Dial M for Murder Ring Politiet 1954 Eneste Hitchcock-film i 3-D
Strangers on a Train Farlig Reisefølge 1951
Rope Repet 1948 Filmet i lange takninger og med skjulte klipp for å fremstå som et langt opptak
Notorious  ?? 1946
Spellbound Trollbundet 1945 Inneholder en drømmesekvens laget av Salvador Dalí
Lifeboat Livbåt 1944
Shadow of a Doubt I Tvilens Skygge 1943
Saboteur Sabotør 1942
Suspicion  ?? 1941
Rebecca Rebecca 1940 Første film Hitchcock laget i USA
Foreign Correspondent Kriminalreporter Jones 1940 Den andre filmen Hitchcock lagde i USA
The Lady Vanishes En Kvinne Forsvinner 1938
Young and Innocent  ?? 1938
The 39 Steps Mannen som visste alt 1935
The Man Who Knew Too Much (1934) Mannen som visste for meget 1934 Nyinnspilt i 1956
Blackmail  ?? 1929 Både Hitchcocks og Storbritannias første lydfilm. I tillegg spilt inn som stumfilm
The Ring  ?? 1928
The Lodger Hvem? 1926

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] Alfred Hitchcock på Hollywood Walk of Fame sine offisielle nettsider. Hentet 16 april 2011.
  2. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Mysterynet_2
  3. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Mysterynet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


briteDenne brite- og regissørrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.