Alfred Hitchcock presenterer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alfred Hitchcock presenterer
orig. Alfred Hitchcock Presents (sesong 1–7)
The Alfred Hitchcock Hour (sesong 8–10)
Sjanger Antologi
Skaper Alfred Hitchcock
Musikk Stanley Wilson
Åpningstema «Sørgemarsj for en dukke»,
av Charles Gounod
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sesonger 10
Episoder 361
Produksjon
Prod.leder Alfred Hitchcock
Produsent Joan Harrison
Lengde 25 min. (sesong 1–7)
50 min. (sesong 8–10)
Sending
Kanal CBS (1955–1960; 1962–1964)
NBC (1960–1962; 1964–1965)
Periode 2. oktober 1955 (1955-10-02)26. juni 1965 (1965-06-26)
Eksterne lenker

Alfred Hitchcock presenterer (originaltittel: Alfred Hitchcock Presents) er en amerikansk antologiserie med Alfred Hitchcock som vert.

Serien hadde premiere 2. oktober 1955, og inneholdt episoder med drama, spenning og mysterier. I 1962 ble lengden på hver episode økt fra 25 til 50 minutter, og serien ble omdøpt til The Alfred Hitchcock Hour. Siste episode ble sendt 26. juni 1965. Hitchcock selv regisserte bare et fåtall episoder av serien.

Da en TV-film basert på serien ble en suksess i 1985, startet serien på nytt, da omdøpt til The New Alfred Hitchcock Presents.

Time kåret Alfred Hitchcock presenterer til ett av tidenes 100 beste TV-programmer.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Alfred Hitchcock presenterer er spesielt kjent for vignetten. Kameraet fokuserer på en enkel karikatur av Hitchcocks profil. Når åpningsmelodien, Charles Gounods «Sørgemarsj for en dukke», starter, dukker Hitchcock på høyre side av skjermen. Han går mot midten av skjermen der han blir i ett med karikaturen. Deretter sier han nesten hver eneste gang: «Good evening!»

Karikaturen, som bestod av ni pennestrøk, var laget av Hitchcock selv.[2] Åpningsmelodien valgte han etter et forslag fra hans langvarige samarbeidspartner, Bernard Herrmann.[3] Åpningssekvensen har blitt pariodiert en rekke ganger på film og TV, og både karikaturen og åpningsmelodien er blitt sterkt assosiert med Hitchcock i populærkulturen.

Etter vignetten dukker Hitchcock opp på nytt og presenterer dagens episode på humoristisk vis. Monologene hans var skrevet av James B. Allardice. Hitchcock befant seg enten i et nærmest tomt studio eller på settet til dagens episode. Hitchcock rundet av episoden omtrent slik som hadde åpnet den, men fokuserte på å samle alle løse tråder.

Hver episode varte opprinnelig 25 minutter, men i 1962 ble hver episode forlenget til 50 minutter. Serien ble da omdøpt til The Alfred Hitchcock Hour.

Hitchcock selv regisserte bare 17 av de 268 episodene av Alfred Hitchcock presenterer, og bare en av de 93 episodene av The Alfred Hitchcock Hour. Han hadde også bare en cameo i serien, i motsetning til i filmene han regisserte. Dette var i episoden «Dip in the Pool» i tredje sesong. Fem minutter og femten sekunder inn i episoden er Hitchcock synlig på forsiden av et magasin som leses av rollefiguren herr Renshaw (Philip Bourneuf).

Seriens siste spisode ble sendt 26. juni 1965, men den ble regelmessig sendt i reprise i tiårene som fulgte.

I 1985 sendte NBC en TV-film basert på serien. Fire utvalgte historier fra serien var spilt inn på nytt, og de originale klippene av Hitchcock som presenterer dem var farget. Filmen ble en stor suksess, og resulterte i den nye serien The New Alfred Hitchcock Presents. Den fulgte samme format som filmen, men NBC kansellerte den etter én sesong. Ytterligere tre sesonger ble deretter produsert av USA Network.

Episoder[rediger | rediger kilde]

En av seriens mest kjente episoder er «Man From the South» (1960), som er basert på Roald Dahls novelle, «Man from the South». Steve McQueen spilte rollen som den unge gambleren som vedder lillefingen sin på at han kan tenne en lighter ti ganger på rad, mens Peter Lorre spilte rollen som Carlos, mannen som vedder bilen sin. Neile Adams, McQueens kone i det virkelige liv, spilte rollen som kvinnen den unge gambleren møter. Denne episoden kom på 41. plass i TV Guides kåring over tidenes 100 beste episoder.[4]

Episoden «The Sorcerer's Apprentice» (1962) ble opprinnelig ikke sendt på TV ettersom en sponsor mente at slutten var for grufull. Den handler om en mentalt forsyrret ung mann som ikke forstår at det å sage en kvinne i to bare er et trylletriks. Episoden slutter med at han virkelig sager en bevisstløs kvinne i to, i den tro at han skal trylle henne hel igjen. Episoden har senere blitt vist når serien har blitt sendt i reprise. Den har også blitt parodiert av Penn & Teller i serien Penn & Teller: Bullshit!.

To episoder, som begge var regissert av Hitchcock selv, ble nominert til Emmy-prisen: «The Case of Mr. Pelham» (1955), med Tom Ewell, og «Lamb to the Slaughter» (1958), med Barbara Bel Geddes. Første episoden i sesong tre, «The Glass Eye» (1957), sikret regissøren Robert Stevens en Emmy. Manusforfatteren James Bridges ble belønnet med en Edgar-pris for episoden «An Unlocked Window» (1965) i sesong tre av The Alfred Hitchcock Hour.

Gjesteroller og andre skuespillere[rediger | rediger kilde]

En rekke kjente personer spilte gjesteroller i serien, inkludert Edward Asner, Mary Astor, Roscoe Ates, Gene Barry, Ed Begley, Barbara Bel Geddes, Charles Bronson, Edgar Buchanan, Macdonald Carey, Art Carney, John Cassavetes, Jack Cassidy, Dabney Coleman, Tom Conway, Joseph Cotten, Bob Crane, Hume Cronyn, Robert Culp, Bette Davis, Francis De Sales, Bruce Dern, Brandon deWilde, Angie Dickinson, Diana Dors, Robert Duvall, Denholm Elliott, Peter Falk, John Forsythe, Anne Francis, Lorne Greene, Edmund Gwenn, Cedric Hardwicke, Charles Herbert, Wendy Hiller, Skip Homeier, Lou Jacobi, Joyce Jameson, Carolyn Jones, Don Keefer, Brian Keith, Jack Klugman, Jessie Royce Landis, Peter Lawford, Christopher Lee, Cloris Leachman, Peter Lorre, E. G. Marshall, Herbert Marshall, Walter Matthau, Darren McGavin, John McGiver, Lee Majors, Jayne Mansfield, Steve McQueen, Tyler McVey, Audrey Meadows, Joyce Meadows, Vera Miles, Elizabeth Montgomery, Joanna Moore, Roger Moore, Vic Morrow, Leslie Nielsen, Robert Newton, Fess Parker, George Peppard, James Philbrook, Sydney Pollack, Judson Pratt, Robert Redford, Michael Rennie, Burt Reynolds, William Shatner, Dan Sheridan, Henry Silva, Barbara Steele, Jan Sterling, Dean Stockwell, Stella Stevens, Beatrice Straight, Jessica Tandy, Torin Thatcher, Rip Torn, Dick Van Dyke, Robert Vaughn, Richard Waring, Dennis Weaver, Estelle Winwood, Joanne Woodward, Fay Wray og Keenan Wynn.

De skuespillerne som var med i flest episoder var Patricia Hitchcock (Alfred Hitchcocks datter), Dick York, Robert Horton, James Gleason, John Williams, Robert H. Harris, Russell Collins, Claude Rains, Barbara Baxley, Ray Teal, Percy Helton, Phyllis Thaxter, Carmen Mathews, Mildred Dunnock og Alan Napier.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The 100 Best TV Shows of All-TIME
  2. ^ Alfred Hitchcock Presents TV Show
  3. ^ Fortalt av Norman Lloyd i et radiointervju på KUSCs The Evening Program with Jim Svejda, 22. juni 2012.
  4. ^ Special Collectors' Issue: 100 Greatest Episodes of All Time (1997), TV Guide

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]