Tyv fanger tyv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tyv fanger tyv
Orig. To Catch a Thief
To Catch a Thief.jpg
Original filmplakat.
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Fransk
Regissør Alfred Hitchcock
Produsent Alfred Hitchcock
Manus John Michael Hayes (manus)
Alec Coppel (bidrag til manus, ukreditert)
David F. Dodge (roman)
Medvirkende Cary Grant
Grace Kelly
Musikk Lyn Murray
Sjeffotograf Robert Burks
Klipp George Tomasini
Filmselskap Paramount Pictures
Utgitt 3. august 1955 USA
Lengde 106 min
Budsjett 2 847 000 USD
IMDb
Medietilsynet

Tyv fanger tyv (originaltittel: To Catch a Thief) er en amerikansk romantisk kriminalfilm fra 1955, regissert av Alfred Hitchcock og produsert av Paramount Pictures. I hovedrollene spiller Cary Grant og Grace Kelly. Filmen handler om en tidligere innbruddstyv som blir mistenkt for å stå bak en rekke nye tyverier. For å renvaske navnet sitt må han fange den virkelige tyven. Manus er skrevet av John Michael Hayes og Alec Coppel, basert på romanen To Catch a Thief, skrevet av David F. Dodge, fra 1952.

Handling[rediger | rediger kilde]

Grace Kelly og Cary Grant i Tyv fanger tyv.

Når en rekke verdifulle juveler blir stjålet fra sosieteten på den franske rivieraen, blir amerikanske John Robie raskt politiets hovedmistekte. Han er en tidligere innbruddstyv, kjent som «Katten», og den nye bølgen innbrudd følger nøyaktig hans fremgangsmåte. Robie har for lengst lagt det kriminelle livet bak seg, men innser at den eneste måten å bevise sin uskyld på er å fange den nye tyven. Han oppsøker restauranteieren Bertani, en tidligere kollega fra den franske motstandsbevegelsen. Alle Bertanis ansatte er tidligere kriminelle, og de er irritert over på nytt å være i politiets søkelys grunnet Robie, som de antar er skyldig. Bertani går imidlertid med på å hjelpe han. Da politiet ankommer restauranten blir Robie fraktet bort i båt av Danielle, den flørtete tenåringsdatteren til Foussard, en av de andre motstandsmennene.

Robie blir satt i kontakt med den engelske forsikringsmannen H. H. Hughson, en bekjent av Bertani. Han går motvillig med på å gi Robie en oversikt over de mest verdifulle smykkene som befinner seg på rivieraen for øyeblikket. Robie ser seg ut amerikanske Jessie Stevens, som ferierer sammen med sin voksne datter Francie. Han kommer i kontakt med dem, og utgir seg for å være Conrad Burns, en trelastmagnat fra Oregon. Francie har en kjølig holdning til Robie helt til kveldens slutt, da hun kysser ham god natt. Samme natten skjer det enda et innbrudd. Neste morgen mottar også Robie et brev med en drapstrussel. Han tar en tur på stranden med Francie, der han støter på Danielle. Hun forteller ham at Bertanis ansatte truer med å drepe ham.

Senere på dagen tar Robie en biltur med Francie. Han undersøker ett av husene på listen han fikk av Hughson, men hevder overfor Francie at han vurderer å leie det. Da de kjører videre for å ha en picnic oppdager Robie at de blir forfulgt av politiet. Ved hjelp av Francies vågale kjøring langs de smale, svingete veiene klarer de å riste dem av seg. Etter å ha kommer frem til picnicstedet forteller Francie at hun vet hvem Robie egentlig er, men han nekter å innrømme at hun har rett. De avtaler et møte på hotellrommet hennes senere samme kvelden. Francie har tatt på seg et diamantsmykke for å lokke Robie, men han påpeker at det ikke er ekte. Stemningen blir likevel svært amorøs, i takt med fyrverkeriet på nattehimmelen.

Neste dag er Jessie blitt frastjålet sine smykker. Francie antar at det er Robie som har gjort det, og føler seg lurt. Han innrømmer hvem han egentlig er, men bedyrer sin uskyld. Jessie hjelper ham med å flykte før politiet får arrestert ham. Robie mottar også enda et trusselbrev, der han blir bedt om å holde seg unna en bestemt villa. Han innser at noen forsøker å legge en felle for ham, men reiser likevel til denne villaen samme natt, i håp om å fange tyven. Robie blir overfalt av to menn, og i det påfølgende basketaket faller en av dem utfor et stup og dør. Politiet identifiserer denne mannen som Foussard, og annonserer i media at innbruddstyven er stanset. Robie påpeker imidertid til politiet at Foussard hadde et trebein, og at han derfor umulig kunne ha klatret smidig inn og ut av bygninger.

Francie oppsøker Robie for å beklage oppførselen sin. Han overtaler henne til å ta ham med på et stort maskeradeball for sosieteten, der han forventer at den virkelige tyven vil slå til. Politiet er også tilstedet ved ballet, mens Bertani og hans ansatte har ansvar for serveringen. Robie har et kostyme som dekker hele ansiktet. I løpet av kvelden overtar Hughson dette kostymet, slik at Robie kan skjule seg på taket. Som forventet dukker tyven opp, men da politiet får øye på Robie begynner de å skyte etter ham. Han unnslipper kulene og fanger tyven, som viser seg å være Danielle. Hun forteller politiet at hun og faren hennes jobbet for Bertani. Robie tar raskt farvel med Francie og reiser hjem. Hun vil ikke gi slipp på ham så lett og følger etter ham. Francie klarer å overbevise Robie om at de er et ganske bra par.

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Grace Kelly og Cary Grant i Tyv fanger tyv.

John Michael Hayes og Alec Coppel skrev manuset basert på romanen To Catch a Thief fra 1952, skrevet av David F. Dodge.[1] Alfred Hitchcock kjøpte rettighetene til romanen for 15 000 dollar.[2]

Filmen var Cary Grants tredje av totalt fire for Hitchcock. Han hadde tidligere spilt i Mistanke (1941) og Notorious (1946), og spilte senere i Med hjertet i halsen (1959). Den var også Grace Kellys tredje og siste film for Hitchcock, etter å ha spilt i Ring politiet og Vinduet mot bakgården (begge fra 1954).[3]

Tyv fanger tyv ble blant annet spilt inn i Cannes, Èze, La Turbie, Nice, Cagnes-sur-Mer og Spéracèdes i Frankrike, i Monte Carlo i Monaco, samt i Long Beach og Mount Wilson i USA.[2]

Den kjente fyrverkeriscenen, som ble spilt inn i Long Beach, fikk protester fra sensurmyndighetene. Det ble stilt krav om at scenen skulle avsluttes før rollefigurene til Grant og Kelly lente seg helt tilbake i sofaen. I tillegg var det ønskelig at fyrverkeriet ble droppet, grunnet dets symbolikk, men Hitchcock valgte likevel å beholde dette.[2]

Produksjonen kostet 2 847 000 dollar, rundt 500 000 dollar over budsjettet.[2]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Variety var positive til filmen og roste prestasjonene til både Grant og Kelly, samt birollene til Landis og Williams.[4] Bosley Crowther i The New York Times lot seg også begeistre og mente filmen var «en hit i god gammel Hitchcock-stil». Han mente både Grant og Kelly var strålende, og trakk også frem Hitchcocks bruk av det franske landskapet som en av filmens styrker.[5]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

År Pristittel Kategori Nominert Resultat
1955 GulløvenFilmfestivalen i Venezia Alfred Hitchcock Nominert
1956 Oscar Beste kinematografi – Farger Robert Burks Vant
Oscar Beste artistisk produksjon – Farger Hal Pereira, Joseph McMillan Johnson, Samuel M. Comer og Arthur Krams Nominert
Oscar Beste kostymedesign – Farger Edith Head Nominert
Writers Guild of America Award Beste manus til en amerikansk komedie John Michael Hayes Nominert

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]