Hallikvirksomhet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
1890: Hallik i Berlin avhenter sine prostituerte fra venerisk legekontroll

Hallikvirksomhet, tidligere også benevnt rufferi, alfonseri eller kobleri, er umiddelbar økonomisk utbytting av en annen persons prostitusjon, eller annen ervervsmessig fremmelse av prostitusjon. Hallik (også alfons, soutenør og ruffer) og horemamma (også madam eller bare mamma) er omgangsspråklige betegnelser på henholdsvis en mannlig og kvinnelig person som utøver hallikvirksomhet. Sedvanlig betegner uttrykket fremfor alt en spesifikt parasitær relasjon vagere avgrenset fra kobleri som fremmelse eller formidling av prostitusjon overhodet, og har en utpreget nedsettende mening.

Hallikvirksomhet er forbudt og straffbart i mange land, blant annet i Norge.

Funksjon[rediger | rediger kilde]

Virksomheten består hovedsakelig i at en hallik eller horemamma mottar andeler av prostituertes inntekt, hos norske ofte i form av ulovlige rusmidler til en rusmiddelavhengig hallik/kjæreste, mot at hen fasiliterer formidling av tjenestene til kunder, tilrettelegger eller tilgjengeliggjør steder hvor disse tjenestene kan tilbys eller fullbyrdes, eller bidrar til «beskyttelse» av de prostituerte. Ikke sjelden må prostituerte avgi inntektsandeler til en hallik nettopp fordi de befinner seg i et økonomisk avhengighetsforhold til denne eller i et forhold som beror på tvang, voldsanvendelse eller trusler om vold. Gunstige tilbudssteder for prostitusjon faller i land hvor prostitusjon er straffbart, for det meste under områder som allerede kontrolleres av en hallik («revirer»), såsom bestemte gatestrøk («strøket») eller saunaer, massasjelokaler og andre tvetydige innretninger. Halliken forsvarer sitt marked eller «revir» mot andre halliker gjennom anvendelse av vold, og presser alle prostituerte innenfor dette området til å betale nettopp ham i en slags påtvunget beskyttelsesvirksomhet (protection racket). Noe av «beskyttelsen» som halliken gir, kan være reell, ved at hen forsvarer de prostituerte mot voldelige horekunder, og i hvert fall torpederer inn horegjeld. – Selv der prostitusjon er legalisert eller tolerert, kan halliker ha bemektiget seg og dominere områder som red-light districts og bordeller.

F.eks. i Bergen ble det i 2014 rullet opp at «madammer og bakmenn» innkrever «gateleie» av prostituerte. I en dom over to nigerianske halliker fremgikk det at prostituerte ble slått med jernstang og knivstukket dersom de ikke betalte for bruken av bestemte gunstige gateområder for å tilby prostitusjon, og praksisen ble betegnet som kjent av Utekontakten.[1]

Under annen slags avhengighet som halliken utnytter, kommer psykisk-emosjonell ustabilitet (Loverboy-metoden), rusmiddelavhengighet og illegal landflyktighet, hvor sistnevnte danner det typiske ved menneskehandel. Enn videre består det særlig hos nigerianske menneskehandlere og halliker en praksis hvor man betjener seg av bestemte religiøse ritualer, såkalt djudju (voodoo), slik at offeret, mot at menneskehandlerne bistår det med å flytte til et rikere land, formentlig inngår en pakt med et oversanselig vesen om å betale tilbake en viss pengegjeld til disse menneskehandlerne eller også hallikene, som det først intetanende offeret i praksis bare kan nedbetale gjennom prostitusjon fordi oppholdet i vertslandet skal vise seg å være ulovlig og vanlig arbeidstillatelse dermed ikke nytes. Hos offeret foreligger da en sterk tro på dette ritualets kraft og en nærmest ubetvingelig frykt for konsekvensene av å bryte det inngåtte løftet. Hallikene som inngår i denne næringskjeden, handler da som oftest i innforståelse med menneskesmuglerne som forestår transport av de senere prostituerte, og investerer i utførelsen av tilsvarende paktritualer.

Straffbarhet[rediger | rediger kilde]

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er hallikvirksomhet straffbar etter den norske straffelovens § 102 og den såkalte hallikparagrafen 202, slik disse henholdsvis definerer tvangsutbytting av prostituerte og overhodet fremmelse av eller tilretteleggelse for prostitusjon. Etter at substitusjonsbehandling mot opiatavhengighet (legemiddelassistert rehabilitering, eller "LAR") ble innført i Norge, har knapt noen av de få gjenværende norske prostituerte lenger hallik.

Tyskland og Østerrike[rediger | rediger kilde]

I Tyskland og Østerrike forblir hallikvirksomhet i sedvanlig forstand straffbart etter §§ 181a og 216 i de to landenes respektive straffelover. I disse landene defineres hallikvirksomhet juridisk som økonomisk utbytting, men omfatter ikke overhodet også kobleri eller ervervsmessig tilretteleggelse for og fremmelse av prostitusjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Krever gateleie fra de prostituerte», Bergensavisen, 13.8.2014.

Se også[rediger | rediger kilde]