Afrikas klima

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Afrika er et enormt kontinent som strekker seg både over den nordlige og den sørlige halvkule. Med sine over 30 millioner km² er det like stort som Kina, USA, India, Europa, Argentina og New Zealand til sammen. Som et gammelt kontinent som ikke er blitt preget av istider slik som Skandinavia, er det bortsett fra området rundt Riftdalen og små områder i Sahara og Sørøst-Afrika, et kontinent med store sletter og platålandskaper som har blitt til over mange millioner år. Da mesteparten av kontinentet ligger innenfor de tropiske vendesirklene 23,5° nordlig bredde og 23,5° sørlig bredde, vil sola stå i senit i nesten hele Afrika en gang i løpet av året. Afrika er preget av denne plasseringen, men det er også mange andre faktorer som spiller inn på klimaet som varierer både geografisk og sesongmessig.

Mesteparten av Afrika mottar mindre enn 1400 mm nedbør i året, der store deler utgjør den Namibiske ørkenen og Sahara som mottar mindre enn 200 mm. Enkelte steder i Sahara mottar også mindre enn 1 mm i året. På den andre siden finner man de tropiske områdene som er konsentrert rundt Kongobassenget og på vest/sørvest-kysten. Her er det på en målestasjon i Kamerunfjellene (Debundscha) blitt målt over 10 000 mm gjennomsnittlig nedbør pr. år.[1]

På grunn av den tropiske plasseringen rundt ekvator varierer temperaturen generelt mer fra dag til natt enn gjennom året. Den daglige variasjonen ligger på rundt 10°C til 15°C, (bortsett fra ørkenene), mens den årlige er mindre enn 6°C i en tredjedel av kontinentet, og passerer ikke 10°C i mesteparten av Afrika sør for Sahara. (Nicholson 2001). Temperaturene som det varieres mellom er for det meste over 5°C (bortsett fra indre deler av det sørlige Afrika og nordlige deler av Sahara), vanligvis over 32°C og i 30% av kontinentet over 38°C.[2]

Intertropiske konvergenssone[rediger | rediger kilde]

Africa temperature.png

Som før nevnt dominerer den tropiske plasseringen over ekvator det afrikanske klimaet, slik som den også vil dominere andre områder på samme breddegrader. Værsystemet som oppstår rundt ekvator blir kalt den intertropiske konvergenssonen eller ITCZ (engelsk forkortelse for InterTropical Convergence Zone). Dette er et lavtrykksbelte som omkranser jorda ved ekvator der fuktig luft fra under- og overliggende breddegrader møtes.

Under ITCZ er det mye nedbør. Den kalde, tørre lufta kan ikke synke ned igjen ettersom det der er varm luft som presser den opp. Den blir derfor presset mot de subtropiske høytrykksbeltene (se figur). Der synker den ned tørr og kald rundt 30° nordlig og sørlig bredde og gir opphav til for eksempel Sahara- og Kalahariørkenene. Noe av den tørre kalde lufta vil så gå tilbake mot ITCZ for å konvergere, stige og så videre.[3]

ITCZ forandrer derfor sin posisjon ettersom solas senitpunkt flytter seg, og skaper dermed sesongmessig variasjon. Nedbøren under ITCZ følger derfor sonens bevegelse og gir to regntopper i året.

Den geografiske plasseringen i forhold til ekvator gir altså det generelle klimatologiske mønsteret, men andre faktorer spiller også inn. Områdene rundt fjellene i forbindelse med Riftdalen får nedbør i et område som ellers ikke har nedbør i denne perioden, og det er også tendenser til mer nedbør rundt de andre områdene over 1500 m. SomaliaområdetAfrikas horn mottar veldig lite nedbør i forhold til Kongobassenget på samme breddegrad. Dette er fordi overflatetemperaturen på havet utenfor Afrikas horn er relativt lav, slik at lufta som blåser inn fra havet er relativt tørr og kald.[4] Et annet unntak er klimaet i kystlandene – Ghana, Togo og Benin – som er mye tørrere enn kystlandene lenger nordvest.[5]

I tillegg til disse unntakene fra de generelt tropisk tørre og tropisk våte områdene kommer ytterkantene på kontinentet. På en smal stripe helt nord (i for eksempel Marokko, Algerie og Tunisia) og en helt sør i Sør-Afrika, er et klima som blir kalt middelhavsklima. Her er det større sesongvariasjon, med temperaturer godt over 20°C om sommeren og ned mot 10°C om vinteren når mesteparten av nedbøren kommer.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nicholson 2001; Goudie 1996
  2. ^ Goudie 1996
  3. ^ Klein 2004
  4. ^ Klein 2004
  5. ^ Goudie 1996
  6. ^ Klein 2004

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Adams, W. M., A. S. Goudie ∓ A. R. Orme (1996): The Physical Geography of Africa. New York: Oxford University Press.
  • Goudie, Andrew S. (1996): «Climate: Past and Present» i: Adams (1996)
  • Klein, Jørgen (2004): Klima og biomer. Leksjon fra AFR 6002/1002. NTNU: 16. januar 2004. Ikke tilgjengelig utenfor NTNU.
  • Nicholson, Sharon E. (2001): «Climatic and environmental change in Africa during the last two centuries» i: Climate Research, Clim Res (digital versjon). 17. årgang, 15. august 2001, s. 123–144.
  • Nicholson, Sharon E. & Xungang Yin (2001): «Rainfall Conditions in Equatorial East Africa During the Nineteenth Century as Inferred From the Record of Lake Victoria» i: Climatic Change (digital versjon) nr. 48, s. 387–398, 2001.