Advokatloven
| Advokatloven | |||
|---|---|---|---|
| Type | lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (Advokatloven) er en norsk lov som regulerer virksomheten til advokater, andre jurister og andre som yter rettslig bistand, dvs. gir rettslige råd til klienter og/eller representerer klienter i sivile saker eller straffesaker. Loven ble foreslått av Erna Solbergs regjering i juni 2021,[1] og behandlet av Stortingets justiskomité i april 2022.[2] Lovforslaget var basert på offentlig utredning nr. 3 av 2015, titulert «Advokaten i samfunnet».[3]
Advokatloven avløser særlig reglene om advokatvirksomhet i domstolloven kapittel 11 og den tilhørende advokatforskriften. Flere regler bygger også på ulovfestet rett.
Med advokatloven oppheves advokaters og andre juristers (som har registrert seg i tråd med nærmere regler) enerett til å yte rettslig bistand utenfor rettergang i sivile saker, både advokaters og andre juristers taushetsplikt og kravet til advokaters uavhengighet lovfestes, og det innføres et nytt krav om utvidet, ordinær politiattest for å få advokatbevilling. Samtidig lovbeskyttes tittelen jurist, og jurister underlegges krav til bl.a. sikkerhetsstillelse og taushetsplikt ved ervervsmessig yting av rettslig bistand.
Endringen i rettsrådsmonopolet begrunnes med ønsket om å fremme innovasjon, samarbeid med andre profesjoner og nye teknologiske løsninger (f.eks. bruk av legal tech), og forslaget nevner særlig mulitidisiplinære foretak der juridisk bistand kan ytes fra foretak som i utgangspunktet driver annen virksomhet slik som f.eks. revisjonsvirksomhet, banker eller forsikringsselskaper. Samtidig vil forslaget muliggjøre økt konkurranse blant jurister ved at det blir lettere for andre jurister enn advokater å tilby rettslig bistand utenfor rettergang, og utvalget ser for seg fremvekst av en ny bransje med jurister som tilbyr rettslig bistand. Endringen innebærer at den tidligere tittelen rettshjelper bortfaller og erstattes av den beskyttede tittelen jurist som tittel for jurister som yter rettslig bistand uten å være advokater. Adgangen for ikke-jurister til å yte rettslig bistand knytter seg til rettslige råd utenfor rettergang, f.eks. slik at en revisor vil kunne gi rettslige råd på det regnskaps- og revisjonsfaglige området. I praksis stiller loven som før krav om at man normalt må være jurist for å opptre som forsvarer eller prosessfullmektig ved domstolene.[4][5]
NOUen foreslo vesentlige endringer i kravene til advokatbevilling, herunder at all juridisk praksis skal være kvalifiserende og at prosedyrekravet skal erstattes av et prosedyrekurs, begrunnet med at prosedyrekravet dels virker prosessdrivende og dels med at mulighetene til prosedyreerfaring er svært ulike på forskjellige rettsområder, der noen advokatfirmaer (f.eks. på det forretningsjuridiske området) hovedsakelig gir rettslige råd utenfor rettergang. Advokatloven viderefører likevel i hovedsak kravene til advokatbevilling om praksis som advokatfullmektig (eller visse andre former for praksis), prosedyreerfaring og bestått advokatkurs.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dahl, Thea N.; Schmidt, Nina (11. juni 2021). «Her er advokatloven!». www.advokatbladet.no. Besøkt 5. april 2022.
- ^ «Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven)». Stortinget (norsk). 16. november 2021. Besøkt 5. april 2022.
- ^ beredskapsdepartementet, Justis-og (11. juni 2021). «Prop. 214 L (2020–2021)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. april 2022.
- ^ Rett24. «Justiskomitéen viderefører det meste av advokatloven – men dropper styrevervforbud». Rett24 (norsk). Besøkt 5. april 2022.
- ^ Rett24. «Her er den nye advokatloven – opphever rettsrådsmonopolet». Rett24 (norsk). Besøkt 5. april 2022.