Politifullmektig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skulderdistinksjon for en politifullmektig

Politifullmektig er den laveste stillingsbetegnelsen for jurister i påtalemyndigheten. En nærmere oversikt over påtalemyndighetens tjenestemenn følger av straffeprosessloven § 55. Når en representant for påtalemyndigheten opptrer i retten i en straffesak omtales han eller hun vanligvis som aktor, evt. anklager eller offentlig anklager. Dersom en politijurist opptrer i retten i andre sammenhenger, f.eks. i forbindelse med fengslinger etter utlendingslovens bestemmelser (utlendingslovens § 106 første ledd bokstav a og b), omtales han eller hun derfor ofte, med rette, som statens prosessfullmektig.

Etter å ha vært politifullmektig i minimum ett år kan man etter søknad få utvidet påtalekompetanse noe som innebærer at en kan ta ut tiltale etter straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b-d. Dette innebærer også vanligvis at politifullmektigen blir politiadvokat. Det er dog ikke uvanlig at politifullmektiger først får dette etter et par års tjeneste som politifullmektig. Dette betinger imidlertid at en har gjennomført blant annet grunnutdanning for påtalejurister i politiet dvs. lokal opplæring på tjenestestedet, regional opplæring i regi av et av statsadvokatembedene og obligatorisk utdanning for politijurister på Politihøgskolen. Det stilles videre krav om at politifullmektigen har opparbeidet seg nødvendig erfaring i etterforskningsledelse og ikke minst i prosedyre (et absolutt krav om at påtalejuristen skal ha gjennomført aktorering av et større antall hovedforhandlinger i forbrytelsessaker. Hovedforhandlinger i forseelsessaker teller ikke i denne forbindelse.). Det er for øvrig politimesteren i det enkelte politidistrikt som fremmer en skriftlig anmodning om dette på vegne av den enkelte politifullmektig, og det er videre førstestatsadvokaten ved det respektive statsadvokatembede politidistriktet hører inn under, som avgjør hvorvidt anmodningen skal tas til følge eller ikke. Politimesterens anmodning tas kun til følge dersom førstestatsadvokaten, etter å ha foretatt en totalvurdering, anser politfullmektigen å være faglig dyktig nok til å kunne inneha utvidet påtalekompetanse.

Politijurister (politiadvokater og politifullmektiger) utgjør en del av ledelsesnivået i politiet (høyere grader i politietaten) og er overordnet de fleste politiutdannede. I kraft av sin stilling har politiadvokater og politifullmektiger alminnelig politimyndighet. Dette følger av politiloven § 20. Det stilles krav om plettfri vandel for å bli tilsatt som politijurist, jf. politiloven § 18.

Dersom man har vært politijurist (påtalejurist) i to år kan man få advokatbevilling, jf.domstolloven § 220, forutsatt at man gjennomfører og består det såkalte advokatkurset med avsluttende eksamen, jf. advokatforskriften § 8-2. Praksis i ett år som politijurist oppfyller for øvrig den prosedyrepraksis som kreves for å få advokatbevilling, jf. advokatforskriften § 8-1.

På bakgrunn av den omfattende prosedyreerfaringen politijurister opparbeider seg i sitt daglige virke, blir slike stillinger ofte regnet for å være gode springbrett for en senere karriere som advokat.