1919 i Storbritannia
| 1919 i Storbritannia |
| År i Storbritannia |
| 1919 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | India | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Begivenheter i året 1919 i Storbritannia (Det forente kongerike Storbritannia og Irland).
Statsledere[rediger | rediger kilde]
- Monark – Georg V
- Statsminister – David Lloyd George
- Parlamentet – 31. (startet 4. februar
Hendelser[rediger | rediger kilde]
- 1. januar – i Skottland, HMS Iolaire blir slått i stykker når det treffer steiner: 205 dør.
- 3. januar – soldater blokkere Folkestone-havn i en vellykket protest mot å bli returnert til Frankrike.[1] Denne måneden finner det sted andre mytterier i Frankrike og på tvers av England.[2]
- 18. januar – Bentley Motors Ltd. opprettes som aksjeselskap i England.
- 21. januar – Dáil Éireann møtes for første gang i Mansion House, Dublin. Det består av medlemmer av Sinn Féin som er valgt ved det irske parlamentsvalget i 1918 og som, i overensstemmelse med deres manifest, ikke har inntatt setene sine Storbritannias parlament, men valgt å erklære en uavhengig irsk republikk. De første skuddene under den irske uavhengighetskrigen, drepte to kongelige irske konstabler i ett bakhold i Soloheadbeg i County Tipperary.
- 23. januar – "Havneopprør" i Glasgow: konfrontasjon mellom hvite og svarte sjømenn i handelsflåten.[1]
- 27. januar – generalstreik over arbeidstiden ledet av ingeniørarbeidere i Glasgow og Belfast;[1] i Belfast kollapser streiken etter en måned.
- 31. januar – Slaget ved George Square: hæren blir kalt inn (med tanks) for å håndtere opptøyer og protester for å få en 40-timers arbeidsuke i Glasgow.[1]
- 3. februar – Éamon de Valera, lederen av Sinn Féin, og to andre fanger rømmer fra Lincoln-fengsel i England personlig arrangert av Michael Collins og Harry Boland.
- 7. april – Original Dixieland Jass Band bringer Dixieland jazz til England og starter en turne på 15 måneder i Hippodromen i London.
- 13. april – Amritsarmassakren: Britiske og Gurkha tropper dreper 379 sikher og skader mer enn 1200 i Jallianwala Bagh i Amritsar i Punjab.
- Mai – Begynnelsen av Tredje anglo-afghanske krig.
- 28. juni – Versaillestraktaten blir underskrevet.
- 19. august – Afghanistan får sin uavhengighet fra Storbritannia.
- 13. oktober – Leeds City FC, fra Football League Second Division, blir kastet ut av Football League i forbindelse med finansielle irregulariteter.[3]
- 17. oktober – med sammenbruddet av Leeds City, dannes det en ny fotballklubb i byen – Leeds United. Ved at Port Vale overtar den gamle klubbens plass i Football League, må den nye Leeds-klubben minst vente til neste sesong for å kunne få medlemskap i Football League.[4]
- 21. oktober - Atlas Copco Ltd opprettes som aksjeselskap i Storbritannia.
- 15. desember – kjøttrasjoneringen avsluttes.[5]
- 25. desember – åpning av Cliftonhill-stadion i Coatbridge, hjemmebane til Albion Rovers FC. I åpningskampen tapte de 2–0 til St Mirren.
- 30. desember – Lincoln's Inn, i London, tar opp sin første kvinnelige bar-student.
- Ikke datert
- Panacea Society grunnlegges av Mabel Barltrop ("Octavia") i Bedford som Samfunnet til den hellige ånd.
- ved bokstavelig å bestikke korrupte iranere, forhandlet Storbritannia fram en traktat som tillot å installere britiske rådgivere i hvert eneste regjeringsdepartement.[trenger referanse] Majlis (parlamentet) nektet å ratifisere traktaten.
- Utbruddet av spanskesyken pågår.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Februar – Richmal Cromptons anarkistiske skolegutt William Brown blir introdusert i den første utgitte Just William-fortellingen, "Rice-Mould" i Home magazine.
- 22. mars – The Children's Newspaper begynner utgivelse.
- Daisy Ashfords roman The Young Visiters (skrevet i 1890 da hun var ni år gammel).
- Gilbert Frankaus roman Peter Jackson, Cigar Merchant: a romance of married life.[6]
- Dean William Inges første serie med Outspoken Essays.
- John Maynard Keynes' bok The Economic Consequences of the Peace.
- W. Somerset Maughams roman The Moon and Sixpence.
- Siegfried Sassoons The War Poems of Sigfried Sassoon.
- Arthur Graeme Wests posthumt The Diary of a Dead Officer.
- P. G. Wodehouses novellesamling My Man Jeeves.
Fødsler[rediger | rediger kilde]
- 21. januar
- Eric Brown, testpilot under andre verdenskrig (død 2016)
- Jim Wallwork, seilflypilot under andre verdenskrig (død 2013)
- 23. januar – Bob Paisley, fotballspiller og manager (død 1996)
- 4. februar
- Peter Butterworth, skuespiller og komiker (død 1979)
- John Miller, løytnant-oberst og militær assistent til de kongelige under andre verdenskrig (død 2006)
- 23. februar – Derek Ezra, formann for det nasjonale kullstyre (død 2015)
- 24. februar – Betty Marsden, komedieskuespillerinne (død 1998)
- 5. april
- Nigel Malim, admiral under andre verdenskrig (død 2006)
- Charles Parker, produsent av radiodokumentarer (død 1980)
- 9. april – Iain Moncreiffe, seremonimester og slektsforsker (død 1985)
- 20. april – Richard Hillary, pilot og forfatter(død 1943)
- 7. mai
- Emanuel Hurwitz, fiolinist (død 2006)
- Joe Mitty, entreprenør og medgrunnlegger av Oxfam (død 2007)
- 9. mai – Arthur English, skuespiller (død 1995)
- 14. mai – Denis Cannan, dramatiker, skuespillerforfatter og manusforfatter (død 2011)
- 18. mai – Margot Fonteyn, født Margaret Hookham, balletdanser (død 1991)
- 6. juni – Peter Carington, politiker (død 2018)
- 15. juni – Eleanor Warren, cellist (død 2005)
- 17. juni – Beryl Reid, skuespillerinne (død 1996)
- 27. juni – John Macquarrie, teolog og prest (død 2007)
- 7. juli – Jon Pertwee, skuespiller (død 1996)
- 10. juli – Ian Wallace, bass-baryton operasanger (død 2009)
- 15. juli – Iris Murdoch, irskfødt romanforfatter og filosof (død 1999)
- 19. juli – Patricia Medina, skuespillerinne (død 2012)
- 26. juli – James Lovelock, forsker, miljøverner og forkjemper for Gaiateorien
- 1. august – Stanley Middleton, romanforfatter (død 2009)
- 15. august – Bernard Barrell, komponist (død 2005)
- 28. august – Godfrey Hounsfield, elektroingeniør og oppfinner, nobelprisvinner i fysiologi eller medisin (død 2004)
- 13. september – Mary Midgley, moralfilosof (død 2018)
- 27. september
- Peter Coe, friidrettstrener (død 2008)
- James H. Wilkinson, matematiker (død 1986)
- 2. oktober – Walter Luttrell, oberst og offentlig tjenestemann (født i Australia; (død 2007)
- 4. oktober – John Sawyer, romanforfatter som samarbeidet med sin hustru Nancy Buckingham (død 1994)
- 5. oktober – Donald Pleasence, skuespiller (død 1995)
- 6. oktober – Tommy Lawton, fotballspiller (død 1996)
- 15. oktober – Howard Colvin, arkitekturhistoriker (død 2007)
- 19. oktober – David Pritchard, sjakkspiller (død 2005)
- 22. oktober – Doris Lessing, persisk-født romanforfatter, nobelprisvinner i litteratur (død 2013)
- 23. oktober – John Hunt, offentlig tjenestemann (død 2008)
- 31. oktober – Daphne Oxenford, skuespiller kringkasting (død 2012)
- 15. november – Nova Pilbeam, skuespillerinne (død 2015)
- 19. november – Alan Young, engelskfødt karakterskuespiller (død 2016)
- 20. november – Lucilla Andrews, egyptisk-født romantisk romanforfatter (død 2006)
- 23. november – P. F. Strawson, filosof (død 2006)
- 24. november – David Kossoff, skuespiller (død 2005)
- 6. desember
- Eric Newby, forfatter av reiseskildringer (død 2006)
- Leonard E. H. Williams, pilot og forretningsmann (død 2007)
- 11. desember – Cliff Michelmore, programleder kringkasting (død 2016)
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 2. januar – Arthur Gould, rugbykaptein på det walisisk landslaget (født 1864)
- 3. januar – James Hills-Johnes, indiskfødt mottaker av det walisisk Victoria Cross (født 1833)
- 12. januar – Charles Wyndham, manager for skuespillere (født 1837)
- 18. januar – prins John av Storbritannia (født 1905)
- 24. februar – Edward Bishop, rugbyspiller som spilte landskamper for Wales (født 1864)
- 27. februar – Robert Harris, kunstmaler født i Wales (født 1849)
- 20. mars – Pauline Markham, engelskfødt vaudeville-skuespillerinne (født 1847)
- 4. april – William Crookes, kjemiker og fysiker (født 1832)
- 12. juni – Thomas Jeremiah Williams, parlamentsmedlem (MP) for Swansea East (født 1872)
- 14. juni – Weedon Grossmith, humoristisk forfatter, skuespiller og kunstner (født 1854)
- 30. juni – John William Strutt, fysiker, mottaker av Nobelprisen i fysikk (født 1842)
- 13. juli – Theo Harding, rugbyspiller som spilte landskamper for Wales (født 1860)
- 26. juli
- Edward Poynter, kunstmaler (født 1836)
- Richard Hughes Williams (Dic Tryfan), forfatter som skrev på walisisk (født 1878)
- 31. juli – Dick Barlow, cricketspiller (født 1851)
- 11. august – Andrew Carnegie, skotskamerikansk filantrop (født 1835)
- 21. august – Laurence Doherty, tennismester (født 1875)
- 15. oktober – Arthur Owen Vaughan (Owen Rhoscomyl), engelskfødt walisisk forfatter (født 1863)
- 17. oktober – James Wolfe Murray, general i hæren (født 1853)
- 18. oktober – William Waldorf Astor, amerikanskfødt finansmann og statsmann (født 1848)
- 25. oktober – Ernest Albert Waterlow, kunstmaler (født 1850)
- 18. desember – John Alcock, flyger, pilot på den første nonstop transatlantiske flyvningen med fly, juni 1919, i en flyulykke (født 1892)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Webb, Simon (2016). 1919: Britain's year of revolution. Barnsley: Pen & Sword. ISBN 978-1-47386-286-9.
- ^ Tatchell, Peter (1. august 2014). «WW1: The hidden story of soldier’s mutinies, strikes and riots». Left Foot Forward. Besøkt 5. januar 2019.
- ^ «History of the Club – The birth of Leeds United, 1919». The Mighty Mighty Whites. Besøkt 25. september 2012.
- ^ «Review of 1920-21». The Mighty Mighty Whites. Besøkt 25. september 2012.
- ^ «The Family Butcher: Further Concessions By Controller». The Times (42282). London. 13. desember 1919. s. 14.
- ^ Leavis, Q. D. (1965). Fiction and the Reading Public (rev. utg.). London: Chatto & Windus.