Margot Fonteyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Margot Fonteyn i 1968
Tamara Karsavina (t.v.) og Margot Fonteyn under innøvelse av Le Spectre de la Rose

Margot Fonteyn (født 18. mai 1919, død 21. februar 1991) var en engelsk ballettdanser og moteskaper. Hun ble født 18. mai 1919 i Reigate, Surrey, England. Navnet hennes var da Magaret Hookham. En del av hennes barndom ble tilbrakt i Kina. Etter at familien flyttet tilbake gjorde hun audition for Vic-Wells Ballet (som senere ble Sadler-Wells og til slutt Royal Ballet). Hun debuterte på scene da hun var bare 15 år, som en snøfnugg i Nøtteknekkeren. Allerede som 16-åring var det mange som kommenterte hennes talent.

I 1939, da 2. verdenskrig brøt ut, hadde hun allerede danset mange av de «klassiske» rollene: Odette/Odile i Svanesjøen, Giselle i Giselle og «Aurora» i Tornerose. Ikke minst hadde hun vært en stor inspirasjon for koreografen Frederick Ashton. Gjennom hele 2. verdenskrig reiste hun sammen med the Royal Ballet.

Etter krigen danset hun blant annet som «Askepott», «Chloe», og «the Firebird». Hennes status som internasjonal stjerne ble sikret etter en forestilling i New York City i 1949. Hun ble i 1956 utnevnt til kommandørdame av Order of the British Empire og derved adlet. Hun fikk derved rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn.

I 1956 giftet hun seg med Roberto de Arias. I 1960 gikk det rykker om at hun skulle pensjonere seg, men overraskende nok startet hennes største epoke i 1961, med et samarbeid med Rudolf Nurejev.

Samarbeidet med Nurejev[rediger | rediger kilde]

Nurej og Fonteyn hadde det mest kjente dansepartnerskap i historien. De debuterte 1. mars 1962 i Giselle. Fonteyn var nesten 20 eldre, men det stoppet ikke dem. Nurejev sa i en dokumentarfilm at de danset med «en kropp, en sjel». Det ble lagde en del balletter til dem, som Margueite og Armand, og Kenneth Macmillians versjon av Romeo og Julie. I 1967 ble paret arrestert på en fest i San Francisco da politiet kom for å lete etter dop. Paret lagde også filmer av Svanesjøen, Romeo og Julie, Les Sylphides og «slave pas de deux»-en fra La Corsaire. Dessverre ble filmene lagd for seint i Fonteyns karriere til å vise hvor dyktig hun egentlig var.

I 1971 gjorde Fonteyn sin siste opptreden og flyttet til Panama for å bo sammen med sin mann. Roberto hadde blitt skutt av en politisk rival, og hun passet på ham til hans død i 1989. I 1979 fikk hun tittelen Prima Ballerina Assoluta av the Royal Ballet. Mellom 1981 og 1990 jobbet hun som kansler på University of Durham. I 1991 døde Margot Fonteyn av kreft.

Sitat En viktig ting jeg har lært gjennom årene er forskjellen mellom å ta sitt arbeid seriøst og å ta seg selv seriøst. Den første er viktig, den andre en katastrofalt. Sitat
– Margot Fonteyn