1900 i Sverige

	1900 i Sverige
	År i Sverige
	1899 \| 1900
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Japan \| Korea \| Norge \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Begivenheter i året 1900 i Sverige.

Statsledere[rediger | rediger kilde]

Monark – Oscar II, konge av Sverige
Statsminister –
1. Erik Gustaf Boström, statsminister (1891–1900) (1902–1905)
2. Fredrik von Otter, statsminister (1900–1902)

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Januar[rediger | rediger kilde]

1. januar - Kirkene i Stockholm fylles for å feire åprhundreskiftet, og i Slottskyrkan samles Sveriges ledende skikt for midnattsmesse.^[1] Man firer også på Skansen.^[2]
9. januar – Lorensbergs Cirkus i Göteborg brenner ned.
16. januar - Det svenske Liberala samlingspartiet grunnlegges med målet om å innføre allmenn stemmerett. Sixten von Friesen er partiets fremste navn^[2].

Mars[rediger | rediger kilde]

4-5. mars – Den første budstikkekonkurransen på ski gjennomføres mellom Bollnäs og Härnösand.
31. mars - Et svensk jordbruksdepartement opprettes.^[3] Sveriges første jordbruksminister blir høyremannen og godseieren Theodor Odelberg.^[2].

April[rediger | rediger kilde]

27. april -Kiruna blir grunlagt.

Mai[rediger | rediger kilde]

7. mai - Sveriges riksdag bevilger midler til byggingen av Bodens fästning^[2], som en del av grenseforsvaret mot Russland.
17. mai - Den første lasteautomobilen i Sverige prøvekjøres mellom Göteborg og Kungsbacka og eies av Göteborgs førende bryggeri (Pripps) -^[1].
31. mai - Bokholderen Carl Oscar Henning Forslund blir den første i Sverige som får fartsbot.^[4]

Juli[rediger | rediger kilde]

13. juli – Hålahults sanatorium i Närke innvies av kong Oscar II. Hålahult var det første jubileumssanatoriet.
15. juli - Sveriges socialdemokratiska arbetareparti innleder sin fjerde kongress i Malmö. Partiet har omkring 40 000 medlemmer^[1].
16. juli - Ved OL i Paris vinner et kombinert svenskdansk lag gull i tautrekking. Ernst Fast, Sverige tar bronse i maraton^[2].
19. juli - LOs andre kongress avholdes i Malmö. Her besluttes at kollektivmedlemskap til Socialdemokraterna skal være frivillig for hver forening^[3].

August[rediger | rediger kilde]

28. august - Göteborg brannherjes og flere kvartaler i bydelen Hultmans holme ødelegges^[3].

September[rediger | rediger kilde]

September – Sveriges befolkning kommer opp i fem millioner.^[5]
12. september - Erik Gustaf Boström, knyttet til det konservative Nya lantmannapartiet, går av som Sveriges statsminister av personlige grunner og etterfølges av partiløse Fredrik von Otter, også kalt "kongens mann"^[1].

Oktober[rediger | rediger kilde]

Oktober
- De svenske billedhuggerne Carl Eldh og Carl Milles får begge pris ved verdensutstillingen i Paris.^[6]
11. oktober - Svensk premiere for boksing med publikum på Tivoli i Malmö^[6].

Desember[rediger | rediger kilde]

1. desember - Sveriges folketall er 5 136 441 mennesker. 55 % av befolkningen lever av jordbruk og fiske.^[2].
3. desember - En brann i Borlänge ødelegger store deler av byen^[2].
7. desember - En læreplan for den svenske folkeskolen vedtas.^[7]
9. desember - Den svenske forfatteren Ellen Key gir ut boken Barnets århundrade, som blir en milepæl innen 1900-tallets pedagogikk og barneoppdragelsen^[1].
10. desember - 25-årige John Filip Nordlund henrettes på fengselsgården i Västerås for i mai å ha begått et massemord på dampbåten Prins Carl, og han ber en bønn og synger en salme før han legger hodet i gapestokken^[1]. Henrettelsen er den nest siste i Sverige og den siste med øks (handbila).
15. desember – Svenska Aeronautiska Sällskapet (SAS) grunnlgges på restaurant Riche i Stockholm.
31. desember – Ved nyårsfeiringen på Skansen leses Nyårsklockan opp av Lambert Lindblad.

Ukjent dato[rediger | rediger kilde]

Det vedtas en lov som regulerer kvinners og barns arbeide i den svenske industrien. Gutter under 14 år og kvinner skal ikke arbeide under jord.
Sveriges riksdag vedtar med 212-149 forslaget om å bygge Bodens fästning og dermed kan den påbegynnes.
Wallenbergselskapet SDR Telefon AB får konsesjon for utbyggingen av telefonnettene i Moskvas og Warszawa.
Lars Magnus Ericsson trekker seg tilbake fra telefonaksjeselskapet LM Ericsson.
Da samtrafikkavtalen mellom Telegrafverket og Stockholms Allmänna Telefonaktiebolag (SAT) går ut kunngjør Telegrafverket, at man ønsker å kjøpe SAT. Riksdagen hindrer imidlertid dette, ettersom de anser prisen (13 millioner kroner) å være for høy og at samtrafikken fungerer bra.
Sverige innfører en ny læreplan for folkeskolen.
I Sverige begynner Hanna Grönvall å arbeide som tjenestepike, noe som seinere kommer til å sette sitt preg på hennes politiske karriere.
Antallet hushjelper i Sverige er 140 000.^[8]
Fødselstallet i Sverige er 138 139^[3].
Den som betaler mest skatt i Stockholm er grosserer O Francke med 128 772 SEK.
De svenske billedhuggerne Carl Eldh og Carl Milles belønnes på Parisutstillingen^[3].
Munkfors har over 4 500 innbyggere, og jernverket er den største arbeidsgiveren.^[9]
Ingeniør Harold Håkansson bygger om sin hestedrosje til elektrisk bil som demonstreres på Stockholms idrottspark og får stor oppmerksomhet før den selges til Berlin.^[10]
Kata Dahlström blir medlem av SAPs eksekutivkomité.^[11]

Fødsler[rediger | rediger kilde]

21. januar - Elof Ahrle, regissør og skuespiller (død 1965)
31. januar - Georg Skarstedt, skuespiller (død 1976)
5. februar - Nils Idström, skuespiller, forfatter og manusforfatter (død 1966)
6. februar - Rudolf Värnlund, forfatter, dramatiker og manusforfatter (død 1945)
14. februar - Bengt Helldal, Sveriges eldste levende mann på et tidspunkt (død 2008)
1. mars - Ernst Alm, langrennsløper, vinner av det første Vasaloppet 1922 (død 1980)
13. mars - Georg Funkquist, skuespiller (død 1986)
18. mars - Erik Lundegård, kåsør kjent under signaturen "Eld" i DN^[3] (død 1982)
1. april - Folke Algotsson, tegner og skuespiller (død 1966)
14. april - Harry Ahlin, skuespiller (død 1969)
25. april
- Elsa Wallin, operettesanger og skuespiller (død 1980)
- Anders Boman, skuespiller og kinodirektør (død 1946)
22. mai - Brita Öberg, skuespiller (død 1969)
26. mai - Karin Juel, sangerinne og forfatter^[3] (død 1976)
29. mai - Nils Jacobsson, skuespiller (død 1981)
30. mai - Curt Siwers, skuespiller (død 1982)
11. juni
- Walter Ljungquist, forfatter, manusforfatter (død 1974)
- Jules Sylvain, "Stig Hansson",komponist, manusforfatter og musiker^[3] (død 1968)
15. juni - Nils B. Hansson, fylkesforstmester og politiker (folkpartist) (død 1983)
6. juli - Einar Malm, forfatter og manusforfatter (død 1988)
16. juli - Sölve Cederstrand, journalist, manusforfatter og regissör (død 1954)
29. juli - Eyvind Johnson, forfatter, nobelprisvinner i litteratur^[3] (død 1976)
8. august - Tor Bergström, sangtekstforfatter, manusforfatter og komponist (død 1981)
10. september - Nils Theodor Larsson, siviløkonom og politiker (centerpartiet) (død 1987)
23. september - Gustaf Nilsson, politiker (død 1977)
26. september - Helga Görlin, hoffsangerinne (sopran) (død 1993)
29. september - Folke Rydberg, sanger (andre bass) (død 1969)
1. oktober - Gunnar Hedlund, politiker, leder i Bondeförbundet/Centerpartiet, Sveriges inrikesminister 1951–1957^[3] (død 1989)
26. oktober - Karin Boye, forfatter^[3] (død 1941)
1. november - Rut Holm, skuespiller og sangerinne (død 1971)
3. november - Märta Reiners, operasangerinne (død 1987)
10. november - Tore Lindwall, skuespiller (død 1980)
14. november - Hanny Schedin, skuespiller (død 1976)
24. november - Nils Söderman, kapellmester, komponist og musiker (piano) (død 1972)
29. desember - Sten Åkesson, landbruker og politiker (fp) (død 1971)

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

2. februar - Anton Niklas Sundberg, erkebiskop fra 1870 (født 1818)
26. februar - Elof Tegnér, bibliotekmann og historiker (født 1844)
2. april - Gustaf Åkerhielm, politiker, friherre og godseier, Sveriges statsminister 1889–1891 (født 1833)
22. november - Harald Molander, forfatter og teaterregissør (født 1858)

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f 20:e århundrades När Var Hur - 1900, Bernt Himmelstedt, Forum, 1999
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Sverige 1900-talet – 1900, NE, Bra Böcker, 2000
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k Hundra år i Sverige - 1900, Hans Dahlberg, Albert Bonniers, 1999
^ «100 år med Aftonbladet». – Sverige rullar in i 1900-talet, 1999
^ Faktakalendern 2000 – 1900 (Sverige), 1999
^ ^a ^b 100 år med Aftonbladet – 1900, 1999
^ «Normalplan för undervisningen i folkskolor og småskolor».
^ «Populär historia». 22. mai 2009. Besøkt 26. juli 2011.
^ Sverige 1900-talet – Bruket dominerade Munkfors utveckling, NE, Bra Böcker, 2000
^ 75 år Sverige, Carl-Adam Nycop, Bokförlaget Bra böcker, 1976, sidan 11 – Stockholm fick "kunglig" taxibil
^ 75 år Sverige, Carl-Adam Nycop, Bokförlaget Bra böcker, 1976, side 11 – Kata agiterar

Se også[rediger | rediger kilde]

[ReferenceA-1] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f 20:e århundrades När Var Hur - 1900, Bernt Himmelstedt, Forum, 1999

[ReferenceC-2] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Sverige 1900-talet – 1900, NE, Bra Böcker, 2000

[ReferenceB-3] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k Hundra år i Sverige - 1900, Hans Dahlberg, Albert Bonniers, 1999

[4] «100 år med Aftonbladet». – Sverige rullar in i 1900-talet, 1999

[5] Faktakalendern 2000 – 1900 (Sverige), 1999

[ReferenceD-6] 100 år med Aftonbladet – 1900, 1999

[7] «Normalplan för undervisningen i folkskolor og småskolor».

[8] «Populär historia». 22. mai 2009. Besøkt 26. juli 2011.

[9] Sverige 1900-talet – Bruket dominerade Munkfors utveckling, NE, Bra Böcker, 2000

[10] 75 år Sverige, Carl-Adam Nycop, Bokförlaget Bra böcker, 1976, sidan 11 – Stockholm fick "kunglig" taxibil

[11] 75 år Sverige, Carl-Adam Nycop, Bokförlaget Bra böcker, 1976, side 11 – Kata agiterar

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]