Vasaloppet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Målområdet i Vasaloppet i 2006

Vasaloppet er et svensk turrenn i langrenn som går mellom Sälen og Mora i Dalarna, en strekning på 90 km. Rennet arrangeres fra 1948 den første søndagen i mars hvert år, men i 2015 flyttes rennet til andre søndag i mars på grunn av Ski-VM 2015 i Falun.[1]

Rennet ble første gang arrangert i 1922. Det har gjennom årene blitt norsk seier i herreklassen fem ganger: I 1971 ved Ole Ellefsæter, i 2004 ved Anders Aukland, i 2008 og 2013 ved broren Jørgen Aukland og i 2014 ved John Kristian Dahl. Norsk seier i kvinneklassen ble det i 2012 ved Vibeke Skofterud og i 2013 og 2014 ved Laila Kveli.

Historien bak navnet[rediger | rediger kilde]

Vasaloppet har fått navn etter Gustav Vasas avbrutte flukt i 1521.

I 1521 var adelsmannen Gustav Eriksson på flukt fra troppene til danskfødte Christian II, som da var konge av Sverige og de andre landene i Kalmarunionen. En stor del av den svenske adelen var i opposisjon til kong Christian II, som de hadde gitt tilnavnet Christian tyrannen. Gustav, som i lang tid hadde opponert mot danskekongen, ble fengslet og satt i fangenskap i København. I et forsøk på å stanse opposisjonen inviterte Christian II det svenske aristokratiet til en forsoningsfest i Stockholm. Under denne festen ble alle gjestene massakrert, inkludert Gustavs foreldre. Denne hendelsen er kjent som det stockholmske blodbadet.

Rett før selve blodbadet klarte Gustav å flykte fra fangenskapet, og han kom seg i land litt syd for Kalmar. Han forsøkte å samle styrker mot danskekongen, men til ingen nytte. Flukten førte han gjennom Dalarna. Befolkningen i Dalarna var kjent som noen hardføre mennesker, og dette var Gustavs siste mulighet til opprør. I Dalarna fikk han god beskyttelse mot kong Christians soldater. Ved Mora kirke forsøkte han å overtale folk til å gjøre opprør mot kongen, men til ingen nytte (her heller). På ski dro han da videre mot Norge, frem til han ble tatt igjen av to skiløpere i Sälen. Mennene kom fra Mora. Historien om blodbadet hadde nådd Dalarna, og mennene kunne fortelle at befolkningen i Mora hadde endret mening, og ønsket at Gustav skulle lede opprøret mot danskekongen.

To og et halvt år etter, den 6. juni 1523, ble Gustav Eriksson kronet til konge av Sverige, etter å ha slått danske kong Christian og oppløst Kalmarunionen. I ettertid er Gustav Eriksson kjent som Gustav Vasa.

Vasaloppets historie[rediger | rediger kilde]

Vasaloppet arrangeres til minne om denne flukten til Gustav Vasa i januar 1521. Løpet ble etablert etter en idé av Anders Pers.

Den 19. mars 1922 flagget John Westling avgårde de første løperene. Det var 119 menn som klokken 06.04 la ut fra Olnispagården på vestsiden av elven i Sälen. 117 av deltakerne fullførte løpet. Vinneren dette året ble Ernst Alm fra IFK Norsjö på tiden 7.32.49. Han var 22 år og er fremdeles (2007) den yngste vinneren av Vasaloppet. I dag stiller ca. 15 000 menn og kvinner til start i Sälen.

Den første kvinne som deltok i Vasaloppet var Margit Nordin, som i 1923 fullførte løpet på 10.09.42. Året etter ble det vedtatt å forby kvinner i løpet. Dette forbudet tok slutt i 1981, etter at en kvinne utkledd som mann ble intervjuet på TV og avslørt i 1980. 4. mars 2012 ble Vibeke Skofterud første norske vinner i kvinneklassen på rekordtiden 4.08.24.

Den raskeste tiden oppnådde Jörgen Brink i 2012, da han gikk de 90 km på 3.38.41.

Vasaloppsuken[rediger | rediger kilde]

I løpet av «Vasaloppsveckan» gjennomføres mange separate renn (datoer for 2012):

  • 24. feb. KortVasan – 30 km
  • 25. feb. TjejVasan – 30 km
  • 26. feb. UngdomsVasan – 3, 5, 7 eller 9 km
  • 26.-27. feb. Öppet Spår – 90 km
  • 28. feb. HalvVasan – 45 km
  • 2. mar. SkejtVasan – 30 eller 45 km
  • 2. mar. StafettVasan – 9, 14, 19 eller 24 km
  • 4. mar. Vasaloppet – 90 km

For å få delta må deltakeren ha en gitt minstealder:

  • Ungdomsvasan 9-16 år
  • KortVasan 12 år
  • TjejVasan 17 år
  • Öppet spår 17 år
  • HalvVasan 17 år
  • StafettVasan 12 år
  • SkejtVasan 12 år (Mosjonsklasse) / 17 år (konkurranseklasse)
  • Vasaloppet 19 år

Vinnere og historiske vinnertider[rediger | rediger kilde]

Vinnertiden avhenger i stor grad av været. Utviklingen av ski og skismøring har imidlertid minsket svingninger i vinnertiden som følge av været. Bedre ski, smøreteknikker og sporkvalitet viser at middeltiden til løperne har gått ned hvert tiår som Vasaloppet er arrangert.

Diagram som viser vinnertid og middelhastighet 1922-2009 (herrer).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Interessante fakta foran det 90. Vasaloppet. www.langrenn.com. Besøkt 2. mars 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]