Lars Magnus Ericsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
L. M. Ericsson

Lars Magnus Ericsson, L. M. Ericsson, født 5. mai 1846Norrtomta gård, Värmskog, Värmland, død 17. desember 1926 på Hågelby gård, Botkyrka, Stockholms län; svensk oppfinner og industrimann, grunnlegger av Telefonaktiebolaget LM Ericsson. Han var sønn til Erik Eriksson (1804–1858) fra Vegerbol, Värmskog, og Maria Jonsdotter (1810- før 1859) fra Mosterud, Stavnäs.

Ericsson ble født i Värmskog og vokste opp i den lille bygda Vegerbol, mellom Karlstad og Arvika. Da han var 11 år døde hans far og Ericsson måtte begynne å arbeide. Han arbeidet som rallar og gruvearbeider, både i Sverige og Norge. I 1867 flyttet familien til Stockholm og han tok arbeid hos Öller & Co som for det meste laget telegrafiutstyr. Efter seks år fikk han, takket være sine ferdigheter, stipend for å fortsette å utdanne seg utenlands. Han reiste til Sveits og Tyskland, blant annet arbeidet han hos Siemens og Halske.

Da han i 1876 vendte tilbake til Sverige grunnla han og en kamerat fra Öllers & Co, Carl Johan Andersson, et lite, mekanisk verksted. De holdt til i et tidligere kjøkken på ca. 13 m² i Drottninggatan 15 i det sentrale Stockholm. Til å begynne med sysslet de med produksjon av matematiske og fysiske instrumenter, men snart begynte de å lage sin egen variant av telefonen. I 1883 begynte virksomheten å samarbeide med Henrik Tore Cerdergren, grunnlegger av Stockholms allmänna telefonaktiebolag, og Ericssons firma begynte å vokse ordentlig, til det som etter hvert utviklet seg til det vi i dag kjenner som Telefon AB L.M. Ericsson.

Se Ericsson for mer historikk om selskapet.

I 1900 trakk Lars Magnus Ericsson seg fra selskapet, han var da 54 år. Han beholdt sine aksjer frem til 1905, da han solgte dem.

Pensjonist[rediger | rediger kilde]

Han slo seg ned på Alby gård i Alby i Botkyrka kommune, hvor han skapte et mønsterjordbruk. Låven hans var storslått og moderne, med telefoner og fine oppfinnelser. Den finnes fremdeles og er i dag ombygget til kulturhuset Subtopia. Der finnes blant annet Cirkus Cirkör og en rekke opplevelses- og mediaselskaper.

I alderens høst lot Ericsson bygge Hågelby gård i Botkyrka kommune, dit han siden flyttet. Hågelby gård finnes fremdeles og er en stor og vakker opplevelsepark.

Det er sagt at Ericsson var en krevende mann som ikke likte all publisiteten rundt sin person. Han var dypt respektert av sine ansatte. Han var motstander av patenter, da mange av selskapets produkter ikke hadde vært mulig å produsere om patentlovgivningen hadde vært mer effektiv. Han brydde seg ikke om at et norsk selskap kopierte telefonen hans, og hans egen telefon var stort sett en kopi av Siemens ditto. Hadde lovgivningen vært mer effektiv, hadde Bell kunnet patentbeskytte telefonen i hele verden, noe han nå ikke kunne. Fra begynnelsen trodde Ericsson ikke på at de store massene skulle være interessert i å eie en telefon, han så på den som et leketøy for overklassen.

Lars Magnus Ericsson døde i 1926 og ble begravet på kirkegården ved Botkyrka kyrka i Botkyrka, sør for Stockholm. Hans grav ble ikke merket med gravstein.