Isøks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klatreøks
Breøks

Isøks har gjennom de siste 200 årene utviklet seg fra å være endel av tidligere tiders turutstyr i høyfjellet til bli teknisk avanserte og svært lette. De første øksene var laget av et treskaft og på toppen var et hode av jern. Lengden var ofte 2/3 av klatreren.

Dagens økser blir laget av aluminium, noen til og med av karbonkompositt. Lengden har krympet til mellom 50-80 cm og bruksområdene har blitt betraktelig utvidet.

Øksene deles i to kategorier:

  1. Alpine økser som brukes til brevandring og lettere bestigninger av fjell og topper,
  2. Rene klatreøkser som brukes til isklatring og blandet klatring.

Økser med og uten stropp Før var det vanlig å være festet til øksene med en slynge fra klatreselen til hver øks. Dette for å avlaste armene når man skulle sette inn isskruer eller var sliten. Dette ble populært kalt "pysestroppen". De siste årene har man gått bort fra stroppen og bruker stort sett remmer som er festet rundt håndleddet og går til et feste i toppen av øksen.

Det er også idag vanlig blant de beste å klatre "leash less", dette vil si å ikke ha stropper festet til hverken selen eller håndleddet. Denne type klatring anbefales ikke.

Se også[rediger | rediger kilde]