Blåbær: Forskjell mellom sideversjoner
→Bildegalleri: blokkebær |
hybrid, kommersiell verdi, medisinsk virkning |
||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
I gode år kan det være mellom 25–40 bær på en enkelt busk.<ref name="nibio"/> |
I gode år kan det være mellom 25–40 bær på en enkelt busk.<ref name="nibio"/> |
||
En hybrid mellom tyttebær og blåbær (''Vaccinium x intermedium''), kan en sjelden gang forekomme i naturen. Den kan oppstå av når pollen av tyttebær pollinerer en blomstrende blåbærplante. Siden disse plantene sjelden blomstrer samtidig skjer dette likevel veldig sjelden.<ref name="frontiers"/> |
|||
=== Botanisk beskrivelse === |
=== Botanisk beskrivelse === |
||
| Linje 74: | Linje 76: | ||
== Anvendelse == |
== Anvendelse == |
||
Dyrking av blåbærbusker har ikke lykkes, og innhøsting av bær gir forholdsvis begrenset kommersiell avkastning.<ref name="frontiers">{{kilde artikkel |publikasjon = Frontiers in Pharmacology |tittel = Bilberries: Curative and Miraculous – A Review on Bioactive Constituents and Clinical Research |dato = 29. juni 2022 |doi = 10.3389/fphar.2022.909914 |språk = engelsk |forfatter1 = Zuzana Vaneková |forfatter2 = Judith M. Rollinger}}</ref> Bærene som høstes fra naturen er likevel ettertraktet til safting og sylting i husholdninger i Skandinavia. |
|||
| ⚫ | |||
| ⚫ | De kan også konserveres ved tørking og frysing. Næringsverdien var lenge anslått som moderat, men nyere forskning har avdekket at bærene er meget rike på [[antioksidant]]er. De inneholder dessuten [[vitamin C]] og i tillegg [[garvestoff]]er, [[fruktsyre]]r, [[flavoner]], [[karotin]], [[jern]] og [[magnesium]].<ref name="kk"/> |
||
Bær sanket fra naturen kan noen ganger inneholde forurensning. Et eksempel er målinger foretatt på blåbær og multer i [[Sør-Varanger]] i Øst-Finnmark. På grunn av luftforurensning fra smelteverket i byen [[Nikel]] på russisk side av grensen er det målt høyere nivåer av [[kobber]], [[nikkel]] og [[arsen]] i blåbær og multer i området.<ref name="nibio"/> |
Bær sanket fra naturen kan noen ganger inneholde forurensning. Et eksempel er målinger foretatt på blåbær og multer i [[Sør-Varanger]] i Øst-Finnmark. På grunn av luftforurensning fra smelteverket i byen [[Nikel]] på russisk side av grensen er det målt høyere nivåer av [[kobber]], [[nikkel]] og [[arsen]] i blåbær og multer i området.<ref name="nibio"/> |
||
=== Folkemedisin === |
=== Folkemedisin === |
||
Tradisjonelt har blåbær blitt brukt i behandlingen av tilstoppede blodårer og åreforkalkning. Det finnes noen studier på dyr som kan se ut til å støtte en slik bruk, men per 2009 kunne en systematisk gjennomgang av tilgjengelig forskning ikke bekrefte eller avkrefte en gunstig virkning på dette området.<ref name="NSRC-review"/> Fra enkelte hold har det blitt hevdet at blåbær også har en gunstig innvirkning på [[syn]]et.<ref name=Ulltveit95/> Men gjennomgangen fant ikke støtte for slike påstander.<ref name="NSRC-review"/> Lignende mangel på gode studier gjaldt behandling av forskjellige øyelidelser, diabetes, diaré, menstruasjonssmerter og magesår.<ref name="NSRC-review"/> |
Tradisjonelt har blåbær blitt brukt i behandlingen av tilstoppede blodårer og åreforkalkning. Det finnes noen studier på dyr som kan se ut til å støtte en slik bruk, men per 2009 kunne en systematisk gjennomgang av tilgjengelig forskning ikke bekrefte eller avkrefte en gunstig virkning på dette området.<ref name="NSRC-review"/> Fra enkelte hold har det blitt hevdet at blåbær også har en gunstig innvirkning på [[syn]]et.<ref name=Ulltveit95/> Men gjennomgangen fant ikke støtte for slike påstander.<ref name="NSRC-review"/> Lignende mangel på gode studier gjaldt behandling av forskjellige øyelidelser, diabetes, diaré, menstruasjonssmerter og magesår.<ref name="NSRC-review"/> En senere gjennomgang av påståtte effekter har gitt samme resultat.<ref name="frontiers"/> |
||
I [[folkemedisin]]en er tørkede bær kjent for sin stoppende virkning ved [[diare]]. Uttrekk med kokende vann eller sprit kan drikkes. Virkningen skyldes at [[tannin]]er i bærene virker sammentrekkende på tarmkanalen. Friske bær virker svakt avførende.<ref name=Ulltveit95/> Tidligere trodde man at blåbærbuskens blader inneholdt [[arbutin]], og anbefalte dem til behandling av [[urinveisinfeksjon]] og [[sukkersyke]]. Dette er senere tilbakevist.<ref name="høeg1984s108"/> Blomstene er også spiselige, og smaker søtlig på grunn av innholdet av nektar. |
I [[folkemedisin]]en er tørkede bær kjent for sin stoppende virkning ved [[diare]]. Uttrekk med kokende vann eller sprit kan drikkes. Virkningen skyldes at [[tannin]]er i bærene virker sammentrekkende på tarmkanalen. Friske bær virker svakt avførende.<ref name=Ulltveit95/> Tidligere trodde man at blåbærbuskens blader inneholdt [[arbutin]], og anbefalte dem til behandling av [[urinveisinfeksjon]] og [[sukkersyke]]. Dette er senere tilbakevist.<ref name="høeg1984s108"/> Blomstene er også spiselige, og smaker søtlig på grunn av innholdet av nektar. |
||
Sideversjonen fra 28. jul. 2022 kl. 13:03
| Blåbær | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Vaccinium myrtillus L. | |||
| Synonymi | |||
| Myrtillus nigra | |||
| Populærnavn | |||
| blåbær | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Lyngordenen | ||
| Familie | lyngfamilien | ||
| Slekt | bærlyngslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | fuktig, sur jord | ||
| Utbredelse: | tempererte og subarktiske soner i Eurasia, de vestlige statene i Nord-Amerika, samt Grønland | ||
Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en flerårig dvergbusk i bærlyngslekta. Den finnes i hele Norge, det meste av Eurasia og deler av Nord-Amerika. De blå saftige bærene som har gitt busken navnet brukes i mat, og det er lange tradisjoner for å sanke dem fra naturen.
Beskrivelse
Blåbærlyngen blir vanligvis mellom 10–30 cm høy, men kan vokse seg større, helt inntil 60–70 cm.[1][2] Den har grønne kantete grener, som med årene blir brunaktig og forvedet, spesielt nederst på buskene. I Norge er det funnet blåbærbusker med opptil 30 årringer.[3] Eldre stammer får gråbrun bark og med en jevnt oppspukket overflate.
Knoppene er uanselige små skjell på grenene.[2] Bladene sitter spredt og skruestilt på grenene. De er tynne og papiraktige med et eggformet eller elliptisk omriss. De kan bli inntil 3 cm i lengde og 1,6 cm på det bredeste.[2] Kanten er takkete, fargen er til å begynne med lys grønn, men blir ofte rødlig flekkete utover i sesongen. Bladene felles om høsten.[2] Før de felles kan de få en vakker rød høstfarge, særlig i fjellet.[1]
Om våren får busken grønnhvite til rødlige blomster med sammenvokste kronblad slik at de får form som en krukke med smal munning hvor kronbladets fliker er rullet bakover. De åpner seg fra mai i lavlandet og noe senere i høyereliggende områder og langt til nord. Begeret ligger som en krage ved stilkfestet
Disse utvikles til saftige, blåsvarte, helt svarte eller lysere blå bær. Fargenyansene har sammenheng med et tynt vokslag som ligger utenpå bærene. En vanlig form (f. epruinosum) mangler dette vokslaget og får derfor helt svarte bær som kan oppleves skinnende blanke. I noen sjeldne tilfeller kan man til og med finne helt hvite bær (f. leucocarpum).[1]
Fruktkjøttet og saften er rødfiolett. Grunnen til at man blir blå omkring munnen, på tennene og på tungen etter å ha spist dem, er at fargestoffet reagerer basisk med spyttet.
I gode år kan det være mellom 25–40 bær på en enkelt busk.[4]
En hybrid mellom tyttebær og blåbær (Vaccinium x intermedium), kan en sjelden gang forekomme i naturen. Den kan oppstå av når pollen av tyttebær pollinerer en blomstrende blåbærplante. Siden disse plantene sjelden blomstrer samtidig skjer dette likevel veldig sjelden.[5]
Botanisk beskrivelse
Den botaniske beskrivelsen i slekten Vaccinium under navnet V. myrtillus ble publisert i Carl von Linnés banebrytende verk Species plantarum.[6] Denne beskrivelsen regnes fortsatt som gyldig for arten.
Forvekslingsmuligheter
I Nord-Amerika kalles et lignende bær for blueberry, men da refererer en til hageblåbær (Vaccinium corymbosum), som er en beslektet plante. Disse er ofte noe større enn blåbær, og har mildere smak. De kan enklest skilles fra blåbær ved at de mangler den karakteristiske lilla fruktsaften, hvilket gjør dem blekgrønne inni. Disse markedsføres ofte som «blåbær» i butikker.
Den mest nærliggende forvekslingen i norsk natur er kanskje blokkebær. Blokkebærene er nokså like i form og farge, men innvendig er de også hvitgrønne, ikke fiolett-røde som blåbærene. Buskene er dessuten høyere, grovere og bladene mer blåaktig grønne.
Barn kan forveksle blåbær med de giftige bærene av trollbær og firblad.[7] Siden disse er giftige og finnes i våre skoger vil barn ha nytte av å vite forskjellen.
Blåbær er det vanligste norske navnet på arten V. myrtillus fra gammelt av. Formen med blanke svarte bær har derimot hatt svært mange ulike navn.[8] Det finnes mange oppfinnsomme forklaringer på hvordan de har mistet vokslaget som omgir de fleste blåbærene. Mange har forklart det med at forskjellige dyr har sleiket dem, eller kysset dem. Huggormen er oftest blitt beskyldt for det, men også bjørnen, snegler og frosker er gitt skylden.[8]
Negative forestillinger om hvordan disse bærene har blitt mørkere enn andre har gjort at de har fått mange nedsettende navn som fuglabær, ravnabær, bjønnesleik, ormebær, trollkjærringbær og andre.[8]
Positive tanker om at de er bedre enn andre bær har vist seg i navn som jomfrumariabær, prestbær, kongsbær, herrebær og lignende.[8]
Utbredelse
Blåbær er en vanlig plante i store deler av Europa, men mangler i lavlandet ved Middelhavet. Den finnes også på Færøyene, Island og et sted på Grønland. I Asia finnes den i deler av Sibir, samt i nordlige Anatolia og Transkaukasia. I USA og Canada er den vanlig i de vestlige statene. De amerikanske plantene er av og til blitt skilt ut som en egen art, Vaccinium oreophilum.[trenger referanse]
I Norge vokser blåbær på store deler av landarealet fra havets nivå opp til og med lavalpin sone. Den finnes helst på sur, næringsfattig jord i skog eller heier, gjerne med podsolprofil. Den forekommer opp til 1700 moh. i Jotunheimen.[9][10] Den store utbredelsen i Norge og Fennoskandia ses i sammenheng med mye kalkfattige bergarter og løse avleiringsmasser.
Skogsfugl sørger for spredning av bærene og bidrar til utbredelsen av planten, men også rev og bjørn bidrar når de nyter blåbærene som en del av kosten.[1]
Bildegalleri
-
Eggformede, lysegrønne, takkete blad -
Høsting av blåbær med bærplukker. -
Varierende farger på bladene. -
Busk som blomstrer. -
Blomsten. -
Tørkede blåbær. -
Det blåhvite vokslaget. -
Blåsvarte bær uten vokslaget. -
Skjellignende knopper. -
Typiske omgivelser. -
Giftige trollbær -
Giftig bær av firblad -
.jpg)
Anvendelse
Dyrking av blåbærbusker har ikke lykkes, og innhøsting av bær gir forholdsvis begrenset kommersiell avkastning.[5] Bærene som høstes fra naturen er likevel ettertraktet til safting og sylting i husholdninger i Skandinavia.
De kan også konserveres ved tørking og frysing. Næringsverdien var lenge anslått som moderat, men nyere forskning har avdekket at bærene er meget rike på antioksidanter. De inneholder dessuten vitamin C og i tillegg garvestoffer, fruktsyrer, flavoner, karotin, jern og magnesium.[11]
Bær sanket fra naturen kan noen ganger inneholde forurensning. Et eksempel er målinger foretatt på blåbær og multer i Sør-Varanger i Øst-Finnmark. På grunn av luftforurensning fra smelteverket i byen Nikel på russisk side av grensen er det målt høyere nivåer av kobber, nikkel og arsen i blåbær og multer i området.[4]
Folkemedisin
Tradisjonelt har blåbær blitt brukt i behandlingen av tilstoppede blodårer og åreforkalkning. Det finnes noen studier på dyr som kan se ut til å støtte en slik bruk, men per 2009 kunne en systematisk gjennomgang av tilgjengelig forskning ikke bekrefte eller avkrefte en gunstig virkning på dette området.[12] Fra enkelte hold har det blitt hevdet at blåbær også har en gunstig innvirkning på synet.[3] Men gjennomgangen fant ikke støtte for slike påstander.[12] Lignende mangel på gode studier gjaldt behandling av forskjellige øyelidelser, diabetes, diaré, menstruasjonssmerter og magesår.[12] En senere gjennomgang av påståtte effekter har gitt samme resultat.[5]
I folkemedisinen er tørkede bær kjent for sin stoppende virkning ved diare. Uttrekk med kokende vann eller sprit kan drikkes. Virkningen skyldes at tanniner i bærene virker sammentrekkende på tarmkanalen. Friske bær virker svakt avførende.[3] Tidligere trodde man at blåbærbuskens blader inneholdt arbutin, og anbefalte dem til behandling av urinveisinfeksjon og sukkersyke. Dette er senere tilbakevist.[13] Blomstene er også spiselige, og smaker søtlig på grunn av innholdet av nektar.
Referanser
- ^ a b c d Våre ville planter. Tanum. 1956. s. 137–140.
- ^ a b c d «Vaccinium myrtillus L.». WFO. 2022. Besøkt 14. mars 2022.
- ^ a b c Ulltveit, Gudrun (1995). Ville bær. Teknologisk forl. s. 21-23. ISBN 8251204534.
- ^ a b Aspholm, Fongen, Myking (15. februar 2021). «Innhold av tungmetaller i multer og blåbær i Sør-Varanger kommune i 2020»
. NIBIO Rapport, 6(178): 16.
- ^ a b c Zuzana Vaneková; Judith M. Rollinger (29. juni 2022). «Bilberries: Curative and Miraculous – A Review on Bioactive Constituents and Clinical Research». Frontiers in Pharmacology (engelsk). doi:10.3389/fphar.2022.909914.
- ^ Carl von Linné (1753). Species plantarum (latin). 1. s. 349. doi:10.5962/bhl.title.37656.
- ^ Våre medisinske planter. xx: Det Beste. 1984. s. 343, 348. ISBN 8270101567.
- ^ a b c d Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Universitetsforl. s. 662–665. ISBN 8200089304.
- ^ «Blåbär». Den virtuella floran. Besøkt 1. mars 2017.
- ^ «Plants Profile for Vaccinium myrtillus (whortleberry)». plants.usda.gov. Besøkt 28. februar 2017.
- ^ «Derfor er blåbærene hvite inni». Arkivert fra originalen 23. april 2014. Besøkt 29. juni 2014.
- ^ a b c Ulbricht C; Basch E; Basch S; Bent S; Boon H; Burke D; Costa D; m.fl. (2009). «An Evidence-Based Systematic Review of Bilberry (Vaccinium Myrtillus) by the Natural Standard Research Collaboration». Journal of Dietary Supplements. 6 (2): 162–200. doi:10.1080/19390210902861858.
- ^ Våre medisinske planter. [Oslo]: Det Beste. 1984. s. 108. ISBN 8270101567.
Eksterne lenker
- (en) blåbær i Encyclopedia of Life
- (en) blåbær i Global Biodiversity Information Facility
- (no) blåbær hos Artsdatabanken
- (sv) blåbær hos Dyntaxa
- (en) blåbær hos ITIS
- (en) blåbær hos NCBI
- (en) blåbær hos Panarctic Flora
- (en) blåbær hos The International Plant Names Index
- (en) blåbær hos Tropicos
- (en) Kategori:Vaccinium myrtillus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Vaccinium myrtillus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
Wikibøker: Blåbær i Sankewikiboka – bøker |